Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310’
logiske forhold må være grunnen til at de lavere sanser slår
klikk, når det spørs om hvor kunstnerånden tar sine opgaver
fra. Det gis ingen smakens eller luktens kunst. De estetiske
emner blir løftet op fra en viss dybde i hjertets og åndens liv.
Her har tankene og minnene sitt gjemmested. De vekkes til*
live ved det estetiske emne, som så igjen, i sin tur, blir rikt
draperet av dem. Carl Lange påstår \ at kunsten bare er et
bevisst strev for å få frem nytelse for øret og øiet, en nytelse
som har til forutsetning at de midler det dreier sig om har en
merkbar invirkning på innervasjonen av det menneskelige kar*
system. Men dette er en altfor overfladisk synsmåte. Med
kunsten følger en henføring, en suggestiv dragning, en beve*
geise av følelser og tanker som ligger forankret i de mest ånde*
liggjorte sider av personligheten.
Her står vi ved det viktigste punkt i analysen av kunstner*
driften og kunstfølelsen. I sin grunn er saken avgjort ved et
almindelig forhold i vår sjelelige bygning, og forholdet er dette:
Sammen med følelsen hos et menneske rår en trang til å gi
denne følelse et uttrykk; rent fysiologisk vil den manifestere
sig. Gleden vil skaffe sig luft. Hvad hjertet er fullt av, flyter
munnen over med og vil hånden øse op av2. Jubilanten skal
ikke bare ta mot lykønskninger, men selv i en tale mæle om
hvorledes han har det. Da først er alt i lage. Og den som
har det vondt, vil helt naturlig læte ille. Det letter den som
pines å sette i et skrik. En sjelelig utrensning skjer på den
måten.
Her rår et helt enkelt forhold av samsvarighet. Man har
også almindelig opfattet sammenhengen. Den ligger til grunn
for regelen om, at kunsten ikke må virke anstrengt. Kunsten
må rinne helt naturlig ut av en given sjelstilstand hos kunst*
neren. Ars est celare artem. Når alt er som det skal være,
så skal man merke, at det kunstneriske uttrykk kom slik det
kom, fordi det bak stod en personlig bevegelse som på en
måte måtte gi sig slikt utslag. Et kunstens verk blir aldri
pint frem ved bare refleksjon i en tankedjerv hjerne. Den store
kunst kommer som lys luende op av en sjel i glød. Forut for
den skapende stund går en arbeidstid, som resulterer i, at man
får åndelig tak på råmaterialet. Men alt sådant tjener bare til
å legge emnet tilrette for sinnet, som tar det op i et slags feber*
1 Sinnesgenüsse und Kunstgenuss s. 51. Sammenl. på dansk Bidrag til
nydelsernes fysiologi. Kjøbenh. 1899.
2 Her kan minnes om et ord i det oldkinesiske Schi=king: Når menne*
sket er glad, så sier det noen ord. Da disse ord ikke strekker til, så for*
lenger han dem. Da de således formete ord ikke strekker til, så gjør hans
hender helt ubevisste bevegelser og han hopper med sine føtter. Citeret
efter R. Muller Freienfels. Psychologie der Künste. Handb. d. vergl. Psych.
bd. 2. s. 200.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
