Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
306’
dette punkt av skikker og produkter hos naturfolkene. Også
ved dem er det forskjellige foreteelser av estetisk art. De er
stadig isprengt ting som minner om det liv disse naturfolk er
stedt i.
Krigsdansene er fantastiske legemliggjøringer av vilkår for
makt og for seir. En kunstnerisk efterklang av den strid for
livet som naturen påtvinger folkene, har man i alskens jakt* og
fiskepantomimer. Dans og prosesjoner m. 1. hos naturfolk er
’dethele typiske avspeilinger av alvorlig praktisk syssel. Det
primitive menneske søker vel ikke direkte å opnå noe praktisk
ved slike estetiske tiltak, men man opflammer og tilholder sig
dog på den måten til dugelighet for en senere dyst i livet.
Også rytmen ved de festlige optrin kommer tildels inn under
denne synsvinkel. For det korporlige arbeide og for den prak*
tiske idrett blandt menneskene har den meget å si. Så meget
har K. Biicher sett, om han enn overdriver når han vil ha al
primitiv sang og poesi ført tilbåke på arbeidshjelp som grun*
motiv \
Det rår et samsvar mellem alle former for den indre este*
tiske rørelse. De møtes i, alle tilhope å uttrykke noe som tar
en, tiltaler en og holder hugen fangen i lyst, eller vekker et
stille samtykke i sjelen2. Men meget ulike ting kan gå inn
under det navn. Skal man regne op, hvad som har estetisk
virkning, så støter man på ikke få kategorier. I et tilfelle er
intrykket enkelt i sin skjønhet, og sinnet blir stemt til ro. En
annen gan g føler man sig som overveldet; virkningen er knu*
gende. Som når man kommer op under en mektig foss og ser
vannmassene velte frem av fjellkanten over sig. Eller når man
opholder sig i en meget stor kirke (som f. eks. i Petrikirken i
Rom). Man er instillet på et billede av en enhet, menigheten
i et gudshus forenet i from andakt, men det intrykk som bydes
øiet, er et rom som ikke vil ta tilsvarende endelige grenser.
Peker de religiøse motiver under kirkebesøket mot uendelig*
heten, så vekker selve de arkitektoniske mål en knugende følelse
hos mennesket av hvor lite det er. Andre ganger igjen virker
1 K. Bücher, Arbeit und Rhytmus, 4 Aufl. 1909.
2 Litt usikkert er det om estetikens emner alle kan sies å bli dekket
av begrepet: det skjønne. Det skal medgis, at straks man analyserer de ymse
tilfeller av estetiske virkninger, så byr sig, foruten det skjønne, også andre
begreper som passende navn. Karikaturen, det komiske, det typiske er tvil=
løst selvstendige emner for estetisk verdsetning og behandling. Men ser
man nøiere til, vil man også, hvor emnet specialiserer sig på den her an*
tydede måte, finne at skjønhetsinstinktet arbeider under den estetiske opfat5
ning; den gjør det bl. a. i form av en ordenssans, en sans for det regel*
bundne. En dulgt triumf for det normale (eller i typisk idealiseret form det
skjønne) røber sig, også når man f. eks. står under virkningen av det ko*
miske, det karikaturmessige. Det skjønne kan derfor med en viss rett brukes
som estetisk samnavn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
