Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
301’
at den virker i tidens form? Også den som våser tar op tiden.
Det er hans minste «kunst».
Likevel gir denne indeling et visst vink om psykologiske
grunvilkår for den estetiske virkning, der den melder sig. Ved
ornamentik, billedhuggerkunst, maleri og arkitektur følger vårt
øie et spor som er trukket op av vår romfantasi. En viss ned*
senkning i varige faste former, en viss, av tiden uforstyrret
hvile i det givne kjennemerker stemningen ved emner som hører
inn under disse kunstformer. Omvendt er tidsfaktoren med på
å skape virkningen ved diktning og musik. Vesentlig for effek*
ten er stemningsskiftet, og dette skifte blir opnådd med det, at
emnet støtt forandrer form, slik at hukommelsen arbeider med
det ene, mens samtidig det andre bryter sig vei til høresansen
og tankelivet. Dypere ned i saken kommer man imidlertid ikke
med bare å slå dette fast. Det spørres jo tilsist om arten og
fremtoningsmåten i den invortes rørelse hos mennesket, når det
reagerer estetik, med andre ord: Opgaven er å søke op de
teoretiske grunforhold.
Kunst er et åndsprodukt, skapt med metode, eller kunst av*
speiler sig i en sjelsbevegelse, bundet til faste regler. Det har
derfor lenge været følt som en opgave å gjøre teoretisk rede
for denne ytring for menneskelig aktivitet og åndsliv. Man
har søkt en teori. Det gamle grunlag for kunstteorien er bri*
stende. Kunsten kan ikke forklares ved hjelp av noen abstrakt
metafysisk læresetning. Som teoretisk gjenstand er den helt
rykket inn under en psykologisk og sociologisk synsvinkel. Og
allerførst blir det spørsmål om det psykologiske årsaksforhold
til kunsten. Her må gjøres en viss skilnad. Man må holde ut
fra hinannen subjektive drifter og objektivt verk. En har å
forklare kunstner drift en, det som får kunstneren til å skape sitt
verk; og en må se å forstå den estetiske nytelse. En står over*
for det dobbeltspørsmål: Hvad er sjelstilstanden hos kunstneren,
idet han utfolder denne type av skapende virksomhet? Og
hvad opfatter man kunstnerisk, hvad virker estetisk tiltrekkende
på et menneske?
De to ting møtes i et punkt, nemlig i kunstnerens sjel. Stri*
den om problemet har tildels sin grunn i en overdreven opfat*
ning av motsetning mellem objekt og subjekt idethele. Den ene par*
ten har vist til kontemplasjonen som avgjørende kilde for kunsteffek*
ten. Den harmoni, formålstjenlighet o. 1. som ligger i objektet selv,
meddeler noe av sin ånd til tilskueren (sammenl. Schillers «Freiheit
in der Erscheinung»). Den andre parten understreker på det spon*
tane liv hos mennesket, som legger motiver fra sitt eget ånds*
og stemningsliv inn i den objektive verden og dens formbille*
der; såkalt infølingsteori hos Lotze, Volkelt, Lipps, Karl Groos
og andre. Men det første — objektkarakteren — er en projek*
sjon av det siste, infølingstilstanden; således bøies teoriene, rett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
