Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 4de kap. Driftslivet, vilje og gjerning - 3. Viljesgjerninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
289’
det, med en treffende vending. En skal samle sine tanker;
ikke bli forfjamset, for da er man rådløs. Forhåndstanken må
være godt avgrenset og målsikker, rettet på ett punkt, ikke
vingle hit og dit. Hvis flere forhåndstanker kappes om op*
merksomheten, så står en og vimrer. En er viljeløs. Når viljen
settes på prøve, så må en derfor sørge for å avlesse tankelivet
så meget som mulig. Når en steller med en sak, må en vokte
sig for ikke å ha for mange enkeltheter fremme i sitt sinn. En
må ha sine tanker iorden. Det skal koncentrasjon til. Imid*
lertid fører dette en enda ikke helt frem til målet. Med å
ha koncentrert tankene er ikke det hele gjort. Et begjær må
være der. Følelsen må være virksom. Ville kan et menneske,
fordi det er føleført. Efter sitt ophav kan følelsen være for*
skjellig. Den kan fremgå av driftslivet. Da er det ikke noe
videre av klare tanker med på saken. Men med følelsen kan
også være forenet en bestemt tanke på tingen, på formålet. Da
har vi først et fullt personlig liv. Dette vil naturlig ikke si,
at det er et viljes«element tilstede ved hver følelse man har.
Bare somme følelser driver til gjerning. Hvad er det for følelser?
De som uttrykker lyst og ulyst, har man sagt. Men har man
andre? Alle følelser har jo dette merke ved sig; de peker
mot lyst eller ulyst. — Sa vi for lite med å vise til lyst—ulyst*
følelsen, så spørs det om vi ikke på samme tid sier for meget
med det. Kan en ikke iblandt ville noe som hverken byr noen
særlig lyst eller ulyst? Tenk på kallsarbeidet, ens daglige dont,
passer det inn i skjemaet for lyst*ulyst*psykologien ?
Tvilløst er det vilje med i spillet da og. Gangen til arbeids*
rommet, enkelthetene i det en gjør er bevisst villete ting. Ä gjøre
det og ikke annet, ikke f. eks. drive ørkesløst om i gatene,
eidet en vil. Men er det av lyst en gjør det? Altid av lyst?
Svaret må vel bli ja. Det er av lyst, enda en ikke selv altid
er opmerksom på at det er så. Eller det er omvendt av ulyst,
idet ulyst er en negativ vernehjelp for lysttilstanden; en kvier
sig ved å bryte en nyttig og nødvendig vane. Det gis i vårt
indre noe, en kunde kalle for hvilende verdifølelser. De styrer
våre gjerninger, selv da når vi ikke merker stort til deres nær*
vær. Vår åndelige eksistens med dens gjøremål og vaner, dens
savn og selvtukt er blitt oss til en ånnen natur. Det gror op
et stille verdimedvit i vårt indre. Det blir omkretset av vår
selvopholdsdrift og blir vernet av tilsvarende følelser. Vi verger
oss rent automatisk mot en legemlig fare. På samme måten
setter vi oss til motverge mot farer for vår åndelige eksistens;
vi vil ikke ut av vår engang givne leve* og virkemåte. — Ikke
ved hver viljesakt blir altså lyst* eller ulystmerket tydelig. Men
tenker man først på en gjerning, så er det i bunnen på føie*
livet altid rørelser som skubber på eller stritter imot. For sjelen
faller tankene under denne synsvinkel i to klasser: 1) Følelses*
19 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
