Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 3dje kap. Troen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
278’
dem vil imidlertid ikke føre til noe. Disse folk blir like fullt
ved sitt.
Eller et annet psykologisk grunlag for tilsynelatende brudd
på reglen om det sansynlige: Lenge har saken sett annerledes
ut. Omslaget kommer for brått på en. A forteller B at C er
død. B «kan ikke tro det». Han vet det nok på et vis, men
hans tanke vil ikke gå med på at det er så. Nyheten om døds*
fallet kommer for uventet. Den strir for sterkt mot den virke*
ligheten som står B for øie. Og han holder som i krampe på
forestillingen om C som en der er ilive. Han «må tro» enda
å ha ham. Det er en art imaginær tro, en skintro. Det psy*
kologiske ved saken er tregheten i medvitet. Bortsett fra pato*
logiske tilfeller kommer man snart utover det. Livet gir virke*
ligheten dens sanne åsyn uten nåde. Det regulerer vår tenkning
med uimotståelig kraft. — Mange er de måter man kan komme
til tro på. Det gis flere kilder for troen. De efternevnte for*
tjener omtale.
1. Deduksjon på grunlag av induksjon. Noe står fast for
mig fra før av. Kall det A. Nu har B avgjørende kjenne*
merker tilfelles med A. En utfører en induksjon, regner B og
A for å høre sammen, og lar det som gjaldt for A gjelde også
for B, deducerer det samme om B som om A.
Analogislutning kaller man dette. Jeg tror på mine egne sinsbevegelser.
Jeg oplever dem jo; det er mitt vilkår som menneske. Nu
regner jeg som mennesker også mine samtidige, dem som har
levd før mig og dem som skal leve senere (induksjon). Og
dem alle tiltror jeg samme sinsrørelser som mine. Jeg mener,
det er på lag det samme som setter sjelen hos dem i svingnin*
ger. Denne tro setter merke i min livsgjerning og i min dom
om tilværet.
2. En annen tros*faktor er gjenkjenningen. Mangt tror en
bentfrem av den grunn, at det går glatt inn i en almindelig
regel. Det var så før. Så går det vel neste gang samme veien.
En mann har støtt kommet op i trette med folk. Neste gang
noe kommer på med ham, blir han behandlet som krangle*
voren. Om høsten oplever en på et sted om og om igjen, at
det siregner. En holder høsten dersteds for regnvoren. Natur*
lovene er slike tros*vedtak. Tingene har været så ofte på det
lag, at det var utrolig det skulde bli annerledes med dem. Vi
mener å ha noe almengjeldende for oss. Men hvordan står
saken strengt sett? Noen absolut grunn gis det ikke for de
såkalte naturlover; f. eks. for at legemene skal drages til
hinannen proporsjonalt med masssen, eller for at det skal
være et dobbeltprinsip for elektriciteten, en positiv og en nega*
tiv pol. Vi kjenner det hele igjen for hver gang. Det har
været så; vi tror det vil altid bli så. For å tro det trenger vi
ikke selv å ha gjort de første erfaringer. Også andres tro, ord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
