Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 2net kap. Tenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270’
En vesentlig rolle spiller den faktor, som danner bindeleddet
mellem leddene i den fremadskridende tenkning. På dette binde*
middel må psykologen rette opmerksomheten. Men da er en
ting viktig for saken, nemlig den opfatning som har gått forut
for eller som ligger til grunn for tankearbeidet. Man skal akte
på arten og vilkårene for opfatningen hos individet som står
overfor intryksemnene og som med sin tanke arbeider med den
givne opgave. Ved opfatningens psykologi er da endel specielle
kjensgjerninger betydningsfulle. Det viser sig, at når f. eks. den
opgave er stillet et menneske å opta i sin tanke (og i tilfelle
reproducere) et emne som er sammensatt av flere komponenter,
f. eks. bokstaver i et ord, så opererer sjelen ikke utelukkende
med det sansemateriale som er frembudt, men medvitet kommer
en imøte på særegen måte. Så godt det kan, vekker det hos
individet en viss foregripende helhetsopfatning; for tanken reiser
sig et billede som vedkommende enkelhet — f. eks. bokstavet —
føier sig inn i som et ledd; så sansningen er ikke alene om å
producere en opfatning, den blir virksomt støttet av et materiale
som tanken har til disposisjon. Så effektivt kan dette for*
standslivets bidrag være, at man kan lese feil og føie sig helt
trygg på å ha sett slikt som faktisk ikke stod i teksten \
For å forstå hele dette fenomen er det viktig at man er klar
over, at enkelthetene i det inhold som blir opfattet, ikke hver
gang blir optatt i medvitet som løsrevne enheter, hver med en
plass helt for sig i intryksmassen. Tvertom, et høist viktig
trekk i intryks*psykologien er det, at mangt et ledd presenterer
sig for oss straks som del i et kompleks, og først i kraft av
denne sammenheng, denne avhengighet til noe annet, denne in*
ordning i totaliteten, er det det blir sjelelig for oss 2. Man har
med det specielle navn kohærenz fremhevet denne tendens til
å løse ut en kollektiv opfatning; den kan ha sin årsak i mangt,
f. eks. i tilordning i rommet, eller i likhet mellem elementene
som det dreier sig om. Inn under denne synsvinkel går for
en del det man i nyere tid har sammenfattet under navn av
helhets* eller formkvalitet (Gestaltqualität) og som man har
været meget optatt med å diskuttere, særlig i Tyskland. De stu*
dier som har været gjort om dette emne har gjort det klart, at
det sjelelige arbeid kan fordele sig på et toleddet eller flerleddet
inhold på en og samme tid. Man opfatter både den bestemte
1 Ved et såkalt hurtigleser*forsøk med lynsnar fremvisning av skriftbil*
leder hadde engang en forsøksleder eksponeret det meningsløse ord social*
døkonoti. En forsøksperson leste det som socialdemokrati, en ånnen som
socialøkonomi. Begge var subjektivt helt overbevist om å ha sett samtlige
bokstaver slik som de gjenga dem.
2 Sammenlign hos E. Rubin: Synsoplevede Figurer 1915 påvisningen av,
hvorledes de enkelte figurer skiftevis kan innordne sig som partialintrykk
hvitt på sort eller sort på hvitt alt efter som man tenker sig synsbilledene
som figur eller bakgrunn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
