Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - a. Emnene i hukommelsens psykologi - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
211
For sanseintrykk står saken godt i minneveien. Det en ser,
husker en bedre enn hvad en føler ved å se det, bedre enn
hvad en tenker, iblandt bedre enn hvad en gjør med saken.
Mellem aktivitetsanlegget og sansning rår imidlertid en sterk
sammenheng. Det gis en naturlig hang hos individet til å gi
uttrykk for det som en har fornummet, noget som har sin dype
biologiske grunn. Og denne reproduksjonstrang tjener til å
festne sanseoplevingen. Forestillingen blir mere konkret for en
ved å kobles sammen med en bevegelse og ved at man ser eller
hører denne bevegeakt. Har en i hode den vei en skal gå, så
skjer det lett at en tar sig til å risse den op. Har man et navn
fremme i hugen, så kan en føie sig dreven til å skrive med
hånden ned det lydbillede som står for det navnet, eller til å
si navnet frem. Her er sikkert forklaringen til, at folk så ofte
taler med sig selv. De får et substansielt arbeidsemne i lyd*
bevegelsen og støtter sig på det mens de tenker.
b. Vilkår for hukommelseris liv og tilstand. Hvad ligger
det i, rent almindelig sett, at man husker somme ting, og glem*
mer andre så lett? Noen avgjørende vilkår kan nevnes:
Det gis noe man har kalt generativ hemming (efter G. E.
Muller). Somme forestillinger, stedfortredende torestillinger
f. eks. har indre sammenheng med andre, har samme retning, eller
som det psykologisk uttrykkes, samme reproduksjonstendens. Så*
danne forestillinger fremmer hverandre. Den generative hemming
uttrykker den omvendte lov, nemlig at somme tendenser, ten*
denser med ulike retning, virker hinderlig overfor hverandre
inbyrdes. Er en størrelse a associeret med emnet x, og en se*
nere vil associere a med emnet y, så merker en motstand. Det
üb. die Bedeutung der Reproduktionsperspektive. Det ser ut som det har
betydning for spørsmålet om å holde på og gjengi intrykkene, om disse er
blitt inprentet med det forsett å gjøre bruk av dem ofte og om lenge kanskje,
eller om de bare var en forbigående sak for en. Et symptom i den retning
foreligger allerede i den erfaring mange gjør når de bruker excerpter og
fester et inhold på papiret, istedetfor «å gjemme på det» i hukommelsen.
Vitnemål av skuespillere, advokater og andre går ut på at det de har memo*
reret med den tanke å være ferdig med det hele allerede til neste dag, det
kan snart efter være nærsagt helt svettet ut. Ved de masseprøver som blev
gjort i Oslo i årene 1908- 12 blev bl. a. et par fortellinger lest fore, en prøve
ordnet slik, at tihørerne skulde vente å bli eksamineret den neste dag (Astil*
fellene), en ånnen prøve med utsikt til prøve først om flere uker (Bstiltellene).
Men både ved A* og Bsprøvene blev gjengivingen først utført efter den for
Bstilfellene fastsatte frist. Det viste sig, at B;reproduksjonene falt bedre ut,
både kvantitativt og især kvalitativt. Forklaringen på fenomenet kan enten
søkes i den ulike spenningstilstand i nervene under inprentningsprocessen,
alt efter de forskjellige reaktiveringsmotiver som hver gang er med i spillet;
eller den kan ligge i at en direkte avlastning kan finne sted nogen tid efter
at emnet var optatt. Fullt utredet er problemet ikke ennu. Sammenlign
dog den stadfestning som F. P. Boswell og W. S. Foster gir efter eksperis
menter med leksikalt material, American journal ol psychology, july 1916,
vol. 27 no. 3.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
