Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 10de kap. Tidssansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
164.
Tidsstrekningen ligger i en fast retning. Den legger sig likt
over alt, med samme mål og med samme nødvendighet, og blir
målt av menneskene på grunlag av visse konstante periodiske
bevegelser — astronomiske, pendelbevegelser etc. Imidlertid er
opgaven her ikke å definere tiden som en objektiv verdi; op*
gaven går på det psykologiske, på opfatningen av tid, tiden
som inneholdt i subjektets medvit, tidsoplevingen eller tids*
sansen. Er enn tiden logisk sett evig, et begrep som vokser
ut over alle tankens former, så har våre erfaringer støtt ende*
lige mål. Og således har vi overalt med avgrensete tidsverdier
å gjøre, både når vi tenker på den tid vi merker, og den tid
som en sjelelig proces er objektivt inrammet i.
I bar form opleves tiden aldri. Altid er den for oss smeltet
sammen med et eller annet positivt inhold i sjelen. Det er
altid noe som «tar« tid. Man setter riktignokk et skil mellem
utfylt tid og det man kaller «tom» tid. Den tomme tid skal
da efter det somme lærer være tiden in abstracto. Også somme
psykologer tror, rart nok, på et slikt skinbegrep. Som om
psykologien eide noget inhold svarende til nulstørrelsen i mate*
matiken! Tingen er, at også det vi kailer tom tid, ogsa pausen,
er fyllt med noe, bare at dette noe kontrasterer sterkt med de
sanseinhold, som står for vår opmerksomhet og som vi sam*
menligner pauseoplevingen med. Også i pausen er sjelen op*
tatt med intrykk, enda de kan være helt vake og dårlig av*
grenset — slike intryk som organfornemmelser, trykk o. 1. Tom
tid betyr derfor heterologisk utfylt tid, ikke homologisk ut*
fylt tid.
Som med romsansen, så går det her. Det gis en psyko*
logisk retning som ikke vil medgi, at tidsopfatningen har noen
selvstendig plass i vårt sansningsliv. Den såkalte tidssans skal
bare være et avledet produkt i vårt medvitsliv, en tankeform
vi har fått gjennem erfaringer på ymse sanseområder. Især
viser man til fornemmelser vi har ved noen muskelspenninger.
Men her er man på villspor. Vi har minner fra oplevde sanse*
intrykk. Disse minner støtter våre torestillinger om tid, d. v. s
om varighet. Men de kan ikke gi grunlag for tidsopfatningen
selv. Hvorledes skapes idethele tor sjelen noe sådant som tid?
Hvorledes kommer tidsmerket frem?
Tiden er representeret i 4 typiske begrepsformer som vi
ustanselig arbeider med i vår tenkning. De er: forestillingen
om det som skjer samstundes, om før, om senere og om det
som varer. Samtidig — det begrep er vel runnet av det fak*
tum, at vi oplever et mangfold med påvirkninger på ulike deler
av våre sanseapparater, og hvergang henfører dem til noe een*
tralt i oss, til det vi kaller jeget. Varigheten synes være et
logisk avfall av vår selvopholdsfølelse. Siden uttrykker vår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
