Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 3. Romopfatningen gjennem huden - 4. Synet som romsans - 10de tillegg. Anatomisk fremstilling av synsapparatet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
147.
romterskelen har meget ulike verdier på de ymse partier av
huden. Ved tungespissen er den 1 mm. Det tomme rom efter
en uttrukket tann føles med tungen som forskrekkelig stort.
Fin er følsomheten også på fingerleddenes forside og på leppe*
randen; grovest er den på overarm, bryst, buk og rygg; her
kan det dreie sig om en frastand av optil 6 cm. mellem grense*
punktene for fornemmelseskretsen. For lengderetningen gjelder
grovere mål enn for tverretningen ved ekstremitetene. Følsom*
heten er stor på legemsdeler som støtt rører på sig og således
har livlig «samkvem med omverdenen»; terskelen er stor og
følsomheten altså ringe der legemet er mere avstengt fra be*
røring med omverdenen.
Med øving blir romfølelsen, overhode berøringssansen, mere
fin. En har særlig tilhøve til å studere saken på de
bliridfødte-For den som ikke ser noe, som altså ikke har noe synsrom . . .
hvad mener rommet for en sådan? De mål og de former som
åpner sig for den seende, de kjenner den blinde naturlig ikke
til. Om rommet skaper den blinde sig et billede ved å merke
sig bevegélsen, når han med sine lemmer farer hen over strek*
ninger. Til det kommer frastandsopfatningen på huden, når
det røres ved den på forskjellige punkter Især blir den tyde*
lig, når disse punkter selv føles beveget. Og det kan skje på
to måter. Huden hos den blinde kan på et eller annet sted
gli bortover tingene, eller tingene bli ført hen over huden \
4. Synet som romsans.
Med øiet opfatter man to sider av sanseverdenen, på den
ene siden lys og farver, på den andre rom. Her skal den op*
tiske romsans behandles.
Tiende tillegg.
Skildringen har å ta fatt med en anatomisk fysiologisk fremstilling av
synsapparatet som organ for denne del av vårt sanseliv.
Det ytre organ for synet: øiet (øieeplet) er et nogetnær kuleformet
legeme med et tvermål av henved 27a cm. trå pol til pol på øieaksen; øie*
aksen er en ben linje fra midten i pupillen gjennem øiets midtpunkt; ækvator
på kulelegemet blir da en lodrett stående storcirkel omkring dette midtpunkt.
Øiet gjemmer i sitt hulrum en væske og noen gjennemsiktige masser, nemlig
kammervannet fremst i øiet, linsen og glaslegemet. Disse deler av det diop«
triske apparat bryter de stråler som faller inn i øiet, og samler lyselementene
til reelle tydelige billeder. Hele øieeplet er omfattet av tre hinner. Ytterst
ligger den såkalte senehinne (sclera); den er for størstedelen uigjennemsiktig
1 Den blinde kan utvikle sin romsans i utrolig grad. Et eksempel fore*
ligger i den døvstumme Laura Bridgeman, † 1889. Hun blev blind i to års*
alderen, og mistet siden også lukteevnen. Hendes hud var så følsom, at
hun lokaliserte 2—3 ganger så fint og sikkert som normalt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
