Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 1. Rom og tid som sanseerfaringer - 2. Almindelig om opfatningen av rommet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
144.
interesse. Og dennegang gjør den det. Av det som er sagt
ovenfor, vinner vi inn en sansynlig dom om den objektive
virkelighet: Det må være objektive romverdier til, og de
må opfattes sanselig. Man finner et motbevis mot dette i, at
det ikke gis noe enkelt irritament for romopfatningen. Vi kan
ikke si: Her er det i den fysikalske verden som svarer til rom«
billedet i den sjelelige verden. De intrykk av rom vi har, er ikke
blanke romelementer, de er altid sveiset sammen med andre sanse*
emner, med et farve*, berørings* eller bevegelsesemne, invender
man. Men denne anken kan ikke avgjøre saken, slik som somme
kanskje mener. Andre fornemmelser er det likens med; de er,
de og, av denne sammenvoksete typen. En lysfornemmelse byr
på samme tid intrykk av farve og klarhet; en smak, en lukt,
en tone har ikke bare kvalitet, men også intensitet til inhold.
Komplekse intrykk av berøring, tyngde, stikk og organirrita*
sjoner oplever vi stadig. Ved somme fornemmelser kommer til,
som et eget moment, et rommerke. Denne egenhet ved sanse*
billedet har særlig Stumpf skildret tydelig i sin lære om de psyko*
logiske deler: I samme sanseopleving ingaar flere sjelelig ulike
ledd. — Det har ovenfor specielt været tale om romsansen.
Analoge grunner kan hevdes for å godtgjøre at tidssansen er
selvstendig. I fremstillingen må de to sanseområder bli tatt
hver for sig.
2. Almindelig om opfatningen av rommet.
Hvad mener vi med rommet? Vi bestemmer det i tre dimen*
sjoner. For å fastslå romordningen holder man sig til koordinat*
systemer; i diskusjonen om den almindelige relativitetslov er
dette en hovedsak. For hver gang må en være klar over, hvad
man bruker for koordinatsystem i tilfellet. De 3 akser i koordi*
natsystemene er et annet navn for de tre dimensjoner l. Vi op*
fatter rommet som et tredimensjonalt kontinuum; enten man
nu bestemmer denne ubrutte samstand ved hjelp av Gausske
eller ved hjelp av stive cartesianske koordinater. De siste gir
1 Man taler også om en fjerde dimensjon og fastsetter med hjelp av
den hver enkelhet i det objektive verdensbillede (de Minkowskiske verdens*
punkter). Den 4de dimensjon er det sanseemne som i forrige avsnitt blev
tørt op paralelt med rommet, nemlig tiden. Og det kan ikke logisk være noe.
til hinder for å føre tiden inn ved siden av de tre koordinasjonsakser, som en
fjerde størrelse; på den måten får man et fullt apparat til å gjøre op det store
verdensregnestykke, beskrive et firedimensjonalt kontinuum, en «verdens*
linje». Men når man kaller den fjerde størrelse for en dimensjon, så skulde
det ikke glemmes, at man gjør en noe fri bruk av ordet; for med begrepet
dimensjon hefter som regel logisk meningen av utstrakt rom*størrelse, og
noe romlig har jo tiden ikke ved sig. Tiden, med dens relasjoner, kan nok
være en hjelpefaktor når det gjelder å måle romstørrelser, verdsette utstrek*
ninger — det har Einstein tilfulle vist —; men selv er tiden ikke noen rom*
kategori.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
