Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 1) Romfaktorens betydning - 2) Tidsfaktorens betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
117.
imellem, så det parti av lyktestolpen får formen av et bikonkavt
legeme. Man er slank i sort. Det hjelper ialfall noe å legge
den farven an. I hvite hansker ser hendene store ut. — Kon*
trastforeteelsene har meget å si for de erfaringer vi gjør. Tett
inmed et lysintrykk lager sig et med motsatt karakter. Det
volder at gjenstandene får skarpe omriss. Formen på dem op*
fatter vi på den måten svint og sikkert, og det hjelper oss til
å rå med dem som helst vi vil. — Så meget om rom*faktorens
betydning for farveintrykket. Neste punkt gjelder
2. Tidsfaktorens betydning. En påvirkning skal ha stått
på noen tid, før et lysintrykk blir vakt; og når irritasjonen
er omme, så gar det enda en stund før intrykket legger sig.
Det rår en viss treghet ved den sjelelige effekt Dette skyldes
den fysiologiske tilstand hos sanseapparatene. Ved synsorganet
mere enn ved noget annet sanseorgan er det tydelig så. Tids*
terskelen er ytterst lav ved trykk. Man føler trykket omtrent
med det samme det kommer. En tone merkes nogetnær i
samme nu som en lydbølge når til øret. Men med synet er
det på en ånnen måte. Hvis man lar hvitt dra forbi svært
fort, så tar det sig grått ut. Det hvite blir klarere og klarere
eftersom påvirkningen dryger. Således er det, intil en ikke
liten brøkdel av et sekund er nådd. Intrykket skal ha sin tid,
før det gjør sig, før det «slår an». Den tid som går med for
hver farve for at den skal kjennes, representerer merkbarhets*
terskelen for den. Denne terskel er ulike stor for de forskjel*
lige farver. Best står, som nevnt, rødt.
Adaptasjon. Det er dagligdagse (eller natlignatse) erfaringer
det her dreier sig om. En går ut av en mørk gang og står,
rett som det er, ute i det frie; solen skinner; alt det strålende
lys overvelder en. Øiet har ondt for å fatte formene til tingene.
Det glitrer og stråler fra hver kant. Alt blir uklart og fremmed
i denne grenseløse bragl, og blikket svømmer i et hav med
lys. Omvendt går det når man fra lyset kommer ut i mørket.
Først er det som om det skulde glippe for en å se nogetsom*
helst. En har bare å gi sig over i mørket. Men så klarner
det. Det lysner for en, synsnerven virker påny, og litt om
senn kommer tingene, den ene efter den andre, frem i syns*
feltet. Dette kommer av at øiet har adapteret sig som det heter.
En tilpasning har skjedd. Noe viktig times oss med synssansen
i begge de tilfeller som er skildret her: De ytterst høie og
ytterst låve klarhetsverdier holder sig ikke, intrykkene fortoner
sig medhvert som middels sterke. Funksjonelt rår ikke samme
vilkår for mørke* og lysadaptasjonen. Det tar lengere tid å
bli adapteret til mørke. Og de individuelle forskjeller er her
meget store. Det viste sig alt under verdenskrigen, da det
gjaldt å søke ut speidere og natflyvere.
Med alderen blir evnen til å tilpasse synet til mørke svekket.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
