Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 4de kap. Hudsansen - c. Trykk- eller berøringsfornemmelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
meiser det alt i alt dreier sig om. Vi taler om trykk eller be*
røring, sier noe er glatt eller rubbent, vått eller tørt, hårdt eller
bløtt. — Enda endel fornemmelser har sin årsak i berøring av
egen art: intrykk av det som prikler, kitler og klør. Et det
altsammen bare trykk? Om hårdt, bløtt, rubbent, vått, tørt er
å si: Slike fornemmelser hviler på et samvirke mellem flere fak*
torer. Idethele gir hudsansen klare eksempler på det man i
psykologien kaller sammensmeltning av intrykk.
Tiden spiller en rolle. En berøring kan vare noen tid, og
det som gikk straks i forveien har en enda i minne. Det gjør
noe til saken, om styrken i irritamentet vokser eller minker. For
trykminking ligger terskelen høiere og er altså følsomheten mindre
enn for trykøkning. Også temperaturen er med på å gi tryk*
fornemmelsen et tillegsmerke, således ved vått. Fremforalt virker
et par faktorer sterkt: fornemmelsen av rom og av bevegelse,
særlig bevegelse forenet med motstand, positiv eller negativ,
motstand som merkes eller som en venter uten at den kommer.
Slik er det ved intrykk som vått, tørt, hårdt, bløtt, rubbent. Vi
har selv et slags medvit om den kraft vi setter inn på noe, vi
merker det når vi gjør et tiltak, og oplever et eget intrykk når
slikt tiltak ikke motsvares av noe som står imot og hindrer be*
vegelsen.
Grunfornemmelsen er uttrykt i ordet trykk, berøring. Men
de andre faktorer yter sitt til og farvelegger det hele. Man
føler det på ulike vis, eftersom det blir rørt ved ett punkt på
huden eller ved en hel flate. Eller forskjellen ligger i at det
skjer en bevegelse bort over huden; ved bevegelsen kommer
det igjen an på, om den har tydelig form eller ikke, om den
er varieret på den ene eller andre måten. Det spørres også,
hvorlenge saken står på, om intrykket er snargjengt eller ved*
holdende; fremdeles om overflaten på den ting som en rører
ved, dens ulike form, om gjenstanden er varm eller kold, om
trykket gjør ondt o. s. fr.
Når noe føles hårdt, så hviler det intrykket på et samvirke
mellem flere nerver, tryknerven, bevegenerven. Samtidig spiller
det tiltak en rolle, som en føler med sig selv at en gjør for å
vinne over en motstand. Tilsvarende, under omvendte for*
hold, med uttrykket bløtt. — En art for sig er fornemmelsen
glatt, likens fornemmelsen av kløe og kitling. Somme hevder
at glatt er en egen helt elementær fornemmelse, en fornemmelse
av annen kvalitet enn berøring. Enda mere sterkt blir det samme
påstått om fornemmelsen kløe. Men grunlaget også her er vel
bevegelse, smerte og berøring. Kitling, den fornemmelse en
sikter til med det ord, synes være sammensatt av berørings* og
organfornemmelse. Opmerksomheten er spredt over et større
område og ikke samlet om stedet eller lenket til gjenstanden
for irritasjonen. — Tilslutt må den sammenheng fremheves som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
