- Project Runeberg -  Psykologi /
80

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 2net kap. Lukten

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80

eddikesyre, løk, pepper. Også temperatursansen er stundom
med på resultatet; det kan skje på den måten, at somme stoffer
under inåndingen virker inn på slimhinnen i nesen. En sær*
skilt betydning har, under slike forhold, synsintrykk som er
i følge med lukteoplevinger. På det er det mange merkelige
eksempler. Uten støtte i synet greier en dårlig å skille hvitvin
fra rødvin. Røker man med lukkede øine, så har man ikke
noen tydelig fornemmelse av lukt. Er det mørkt, så legger
en pipen bort. Heller ikke maten smaker en i mørke Dette
synes jo å vise, hvad synet betyr for smaken. Men tilfellet
hører luktepsykologien til. Lukten arbeider nemlig ikke lite
med ved fornemmelsen når vi spiser. Og den er en appetitvekker
av rang. De to sanser, lukt og smak, arbeider støtt hånd i
hånd. På norsk uttrykt ved at ordene for disse sansninger går
over i hinannen. Dåm mener både smak og lukt, udæme er
ond lukt og smak, stygg tev mener det samme. Som tidest
gjør luktesansen utslaget i dette sanse*samvirke. Mens omvendt
talen mest tar parti for smaken. Det siste er lett å skjønne,
tenker man på den situasjon det her er tale om. Når en spiser,
så er det tungen og ikke nesen som står for styret, for å bruke
et sådant uttrykk. Opmerksomheten har altså en bestemt ret*
ning. Det sporet følger vi med vår inbilningskraft, når vi
taler og skal gjøre rede for vårt intrykk. — Av instinkt jager
man efter å få fatt på luktekilden. Som av sig selv søker man
å få legemlig berøring med det man lukter. Man «vifter» en
om nesen med noe. Man «graver sin nese» bort i noe. Især
hos blinde er det trekk fremstående. Berøring og lukt blir hos
dem smeltet sammen til et ensartet kompleks. Men også rent
almindelig rår en avgjort hang til å søke greie på hvor lukten
kommer fra; før hviler man ikke. Her torde skjule sig et
naturtrekk med god biologisk rot. Det var lukten som frem*
foralt hjalp individet i slektens første periode. Med den fant
man ut, hvor det luret en fare eller hvor byttet skjulte sig.

Hvad skjer fysiologisk når en lukter noe? Man vet egentlig
bare, at de gaspartikler som gir lukteemnet må sprede sig —
diffundere. Gaser blir frigjort ved bestemte varmetemperaturer.
Det er derfor i varmen luften er full av lukt2. Dog er for*
holdene med varmevirkningen ikke helt enkle. Hovedfaktoren
er, som Henning påpeker, vanntrykket som solen regulerer med
sin varmestråling. Undertiden skal det sol til, undertiden er

1 Zola gir i Germinal en psykologisk treffende skildring av dette. Da
Etienne var stengt inne i hulen, uten noe lys, så fikk han det ikke til å
spise.

2 Shakespeare synes henspille på forholdet med sine ord i Et Vinters
eventyr, når han taler om en kold nese, som noe der ikke duger til å lukte:
«For til å spore denne sak har du så sløv og kold en nese som en død*
ning.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:00:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free