Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
dyret står. Tar man bort storhjernen på et høierestående ryg*
radsdyr, som f. eks. Goltz gjorde med en hund, så intrer mer*
kelige forstyrrelser i dyrets sjelelige normaltilstand og opførsel.
I det nevnte tilfelle levde hunden enda halvannet år. Dyret
sank likesom sammen. Der var idethele tydelige defekter i
dets følelses* og forestillingsliv. Aldri kunde man merke på
det at det følte sig glad ved noe. Det regulære forhold med
dets bevegelser blev forandret, dog ikke annerledes enn at det
medhvert vant tilbake evnen til å gjøre al slags bevegelser. Til*
feilet er blitt suppleret med iakttagelser på hunder som har mistet
den ene eller begge hjernehemisfærene. Det sjelelige billede
som kommer frem på denne måte ser således ut: Individet
kan bevege sig, det kan enda, — såsant ikke hele storhjernen er
borte — ialfall til en grad, styres av sjelelige tilskyndinger til
sin opførsel, men den finere regulering av disse bevegelser lider
vesentlige bristx.
Hjernen er hos mennesket noe annet enn hos noget dyr,
finbygget og mektig. Hos intet dyr er på samme tid en så
høi absolut og relativ hjernevekt forenet som hos mennesket2.
I opveksten er dette organ tidlig fremme, enda den fulle mod*
ning lar vente på sig endel. Den veier hos mannen i alminde*
lighet 1200—1550 gr., hos kvinnen gjennemgående 100 gram
mindre3. Det er nu på det rene at hjernen ikke har samme
opgave over det hele. Hjernekartet viser, at barken er opdelt
i skilte felter, og ihvertfall for en del av disse felter kan man
peke på særegne funksjoner: våre dages lære om lokalisasjonen
i hjernen. Den første sikre påpekning av lokalisasjon blev
gjort av Broca år 1861. I venstre pannelap, tredje vinding bak
er et særskilt parti, operculumdelen og fremstedelen av øen,
den såkalte Brocaske region. Dersom dette stykke lider noen
mén, så går det ut over den artikulerte tale; skaden bærer navn
av kortikal motorisk afasi.
Ytterligere undersøkelser, især av Wernicke og von Mona*
kow, har ført til at påstanden i dens første form er blitt noe
inskrenket. Oprinnelig mente man, at taleevnen helt var knyttet
til denne region, men senere undersøkelser navnlig av disse
1 Se R. Tigerstedt: Lehrbuch der Physiologie des Menschen 2 bd. 4.
Aufl. 1908 s. 374 ff., 396 fg Tilfellet er skildret av Fr. Goltz selv i Pflügers
Archiv f. d. gesamte Physiologie 51 bd. 1892, s. 570 fg.: Der Hund ohne
Groszhirn. Sammenlign også Ch. Sherrington: The integrative action of
the nervous system, lecture 9.
2 Se den tabellariske sammenstilling hos A. Lehmann (Størst udbytte af
legemligt og aandeligt arbeide 1919 I, s. 93 ff.) av sammenlignede verdier for
mennesker og forskjellige dyr ved målinger av den absolute og den relative
hjernevekt. (Relativ mener hjernevekten i forhold til legemsvekten).
3 Det må her erindres at en del av hjernens opgave faller på motoriske
funksjoner, og at mannens muskelsystem representerer et vesentlig større
apparat enn kvinnens.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
