Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
man ha grunn til å søke årsaken i eiendommeligheter ved dyrenes sanseliv.
Dyrene står med hensyn til sine sanseanlegg ikke på samme grunn som men*
neskene. Både arten og finheten i de intrykk de oplever kan være forskjel*
lig. Slike ting som varme, lys, elektricitet, mekanisk trykk kan kanskje sette
dyret ivei i tilfeller da mennesker ikke vilde merke det grand.
Man har i denne sammenheng tildels hevdet en synsmåte som må kritis
seres. Somme påstår: Man kan absolut ikke si noe om en dyresjel. For
dyr kan jo ikke si noe selv. Og noe annet pålitende vitne i psykologiske
spørsmål enn vedkommende individ selv gis det ikke. For om et dyr søker
til det sted der røde lysstråler faller, kan en enda ikke slutte at dyret ser
rødt. For om en hest prøver med halen å jage bort kleggen, kan en ikke
slutte at kleggestikk volder smerte hos det, slik som hos oss. I dette er det
noe sant. Fn skal helst være varsom med å dømme i slikt høve. Men en
skulde ikke derfor resignere helt. Det er ingen grunn til å gi avkall på
analogimetoden, slutte fra lignende opførsel til lignende intryk hos vedkom*
mende individer. Vi bruker denne metoden på våre artsfeller, på medmen*
neskene. og vi må til en viss grad kunne bruke den på dyret lor å forstå,
hvorledes det har det og hvorledes det ter sig. — Efter denne metode kan
en om dyrene med sansynlighet hevde efternevnte ting:
1. Dyrene har sanser, flere eller færre som arbeider på lag som hos
mennesket. Somme dyr har et fint utviklet sansningsliv. Mulig de får ins
trykk som menneskene ikke vet noe nærmere om.
2. Dyrene husker. Ting de har oplevd eller gjort, minnes de siden
efter. Det hjelper dem neste gang når lignende kommer på. Dette anlegg
hos dyrene nytter mennesket til å lære dem op og innøve dem. Dressur.
3. Gjennem arv har de fått viktige anlegg og tilbøieligheter. drifter av
ymse slag. Blandt dem må sansynlig også regnes i noen mon dritten til å
efterligne, det vil si en tendens til å ta efter bevegelser hos andre for å
kunne utfolde en sådan virksomhet (f. eks. hos sangfuglene å synge), og for
å na sådanne mål som naturen peker ut for dem. Nærmest holder vel dyret
sig med sine forbilleder til egen naturhistoriske familie.
Men ved ett punkt stanser paralellen mellem menneske* og dyresjel.
Dyret kan ikke tenke i den specielle mening ordet har, når det tales om
mennesket som et tenkende vesen. Tenkeevnen ytrer sig i ting som disse:
A dømme på grunlag av slike prøvete og inbyrdes sammenlignete forestil*
linger som ikke er gitt direkte med situasjonen i øieblikket; å forbinde hvi*
lende ideer med aktuelle intrykk på slik måte at det lages nye utgangspunkter
for gjernings* eller forestillingslivet; å tilpasse sig i resonnement og praksis
til hittil ukjente forhold. I alle disse punkter kommer dyret snart helt til*
kort, når det blir satt på prøve. En mengde rikt varierte eksperimenter har
været utført for å få lys over dyrenes forstandsliv. Man har studeret hvor*
ledes dyret former sine associasjoner, og herunder fulgt den regel å la det i
prøven skride frem fra lettere til vanskelige opgaver. Typisk går man frem
efter den såkalte forsøks* og mistaks* (trial and error) metode. Den situasjon,
som man med kunst setter dyret i, får det til å prøve på mange måter å
utveie sig. Det blir da til en hel hop gale, fåfengte reaksjoner fra dyrets
side, til det endelig kommer på det rette. Spørsmålet blir så hvad som lig*
ger psykologisk i siste akt (i den såkalte trefreaksjon), og hvorledes den blir
nyttet ut ved senere forsøk av samme eller lignende art, med andre ord:
Det spørs om det her dreier sig om å lære noe ved insikt og kunne noe på
grunlag av intelligens. Det kan stundom komme frem noe sådant som
viser, at dyrene gjennem s<ne erfaringer legger sig tilrette en egen verden
med betydninger, og at disse betydninger er mere kompliceret enn noe
som bare svarer til et helt enkelt sanseintrykk. W. Kohler stillet sine schim*
panser sådanne nye opgaver, som for å løses synes å forutsette at et visst
tankeoverlegg var skutt inn mellem irritasjon og reaksjon1. Han mener ved
1 W. Kohler, Zur Psychologie des Schimpansen, Psychol. Forschungen I,
1. 2. 1921.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
