Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 3dje kap. De psykologiske elementer. Grundelene i medvitslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
forestilling. Som det er kisel i hver sten og kulstoff i hver
biologisk organisme.
To elementer er altså kommet frem av analysen så langt den
hittil har nådd: Det er forhånden en elementær bevegedrift og
et sansningsanlegg. Gis det enda flere elementer i sjelen?
Somme psykologer holder to for å være formeget og på*
står det gis bare ett element i sjelen. Likesom det bare gis
ett liv i en organisme. Andre igjen har stanset op ved 2, men
hatt ulike mening om hvad for to det var. Aristoteles regner
som grunnanleggene til sjelen: kunskapsevnen og viljen eller
begjæret. Men diskusjonen kunde ikke stanse ved det punkt.
Medhvert brøt en evne sig frem i lyset med krav på en sær*
skilt plass i teorien om sjelens bygning, nemlig følelsen. Det
avgjørende skritt blev tatt av Rousseau; ham fulgte Kant i det
stykke. Sjelen blev tredelt, idet man regnet som grunevner i
den: forestilling, følelse og vilje eller aktivitetsdrift.
I den nyere tid er det igjen blitt spørsmål om å reducere
følelsene som selvstendig faktor. C. Stumpf tar op til prøve
de intrykk av lyst eller ulyst som vekkes når en smaker, lukter,
hører eller ser noe: Ved oplevinger av den art taler man gjerne
om egne følelser som vekkes med det samme en har sanse*
intrykket. Men i virkeligheten dreier det sig efter Stumpfs op*
fatning om nye tillegg med fornemmelser. Disse såkalte lyst*
ulyst intrykk hører til samme klasse som de almindelige livs*
eller organfornemmelser \
Men de sjelelige rørelser man sikter til med ordet følelse
har i så mange punkter en egen art, at de skulde regnes som
noe for sig. Deres forhold til det fysiologiske organ, forholdet
til opmerksomheten, følelsenes skiftende karakter, alt dette som
man mener med å stemple følelsene som subjektive, stiller dem
på en annen grunn enn sansning og tanke. Til de to andre
elementer i sjelen vil man derfor sansynlig gjøre rettest i å legge
følelsen som et tredje.
Kan det bli spørsmål om enda flere? I vårt indre kan vi
spore en faktor som gir retning og karakter til det vi gjør.
Viljen kaller vi den. Er den et element, den med? Eller ligger
den skjult i nogen av de andre elementer? — Somme psyko*
loger ser i viljen noe som ikke lar sig avlede av noe annet.
Grunformen til den mener de å ha i begjæret. Men begjæret
vil i overslaget over det psykologiske inventar finne sin natur*
1 C. Stumpf: Ober Gefühlsempfindungen, Zeitschr. f. Psych. bd. 44, 1907,
sammenl. bd. 75, 1916. På andre punkter lar Stumpf dog følelsen gjelde
som noe for sig, nemlig ved hugrørsler når det er noe en tenker på, eller
når en er i affekt. 1 Norge har T. Parr i skriftet: Følelsesbetoningens in;
tellektuelle egenverdi 1912 (tysk utg. i Vitensk ;selsk. Skrifter 1923) søkt å
godtgjøre, at følelsene idethele som en klasse av indre bevegelser må føres
op som i art lik andre former for sanse; og tankeliv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
