Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 3dje kap. De psykologiske elementer. Grundelene i medvitslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
21
en virkedrift, en aktivitetstrang. Den er forhånden også når vi
oplever intrykk. Det sanner man sterkt når man akter på op*
merksomhetens rolle. Er noen uopmerksom, så kan et intrykk
helt gå en forbi. En sanser knapt hvad som skjer med en.
Hvor nært et forhold det’rår her er uttrykt i en rent anatomisk
kjensgjerning: Ledningene mellem nervecentrene for bevegelsen
og dem for sanseopfatningen er tett forenet. Fra den ene side
går meldingen straks over til den andre. Det synes være en
naturlig tendens hos alt liv til å omsette hvert intrykk i en
eller ånnen virksomhet. Også minnet, vår evne til å huske,
synes å arbeide efter den regel. Man vil gi uttrykk for det
man har optatt i sin sjel. Man merker invortes en tilskynding
til å føre frem igjen det man lærte, nytte det på ett eller annet
vis. Denne tilskynding kan være sterk eller svak og står meget
ulikt for tanken mens man inprenter sig emnet. Det kan være
en lærer noe «bare for dagen», eller omvendt så at en «lærer
det for livet». Eksperimenter som er gjort om dette spørsmål
synes vise, at denne forskjel i reproduksjonsformålet har noe
å si for hvor godt det sitter som man har arbeidet med1.
Den psykologiske form for virksomhetstrangen er en tanke på
mulige bevegelser. Det kan være bevegelser av mange slag; de
ligner hverandre i den skapende virkning de har for sjelens liv.
I pedagogiken er det en regel, at man skal få barn til selv å ta
i de gjenstander de skal lære å kjenne, arbeide med egne hender
på den sak de skal forstå inn og ut. Døvblinde individer, så*
danne som er på en gan g blinde og døvstumme, pleier gjerne
uten stans røre på hendene. Med det holder de sig åndelig
våkne. Med fingrene sine snakker de med sig selv, og får der*
med liv i sitt forestillingsliv. Helen Keller, den døvblinde
kvindelige student fra Amerika forteller, at før hendes lærer*
inne kom og lærte hende å gjøre uttryksbevegelsene hadde hun
intet selv*medvit, ikke noe begrep om sitt eget jeg, hun visste
ikke, at hun levde eller gjorde eller ønsket noe.
Det vil efter dette være rettest, med Aristoteles å regne be*
vegeanlegget, virkedriften, for et sjelselement. Aktivitetsdriften
synes gi grunlaget til en vesentlig del av sjelens liv
1 Se min avh. i Zeitschrift f. Psychologie bd. 66, 1913: Ein neues Ge*
dächtnisgesetz?
2 Fint kommer den psykologiske forståelse av dette grunforhold i sjels*
livet frem også hos Platon i den teori han lar Sokrates utvikle om hvad kjærligs
heten er efter sin innerste natur. Det er i dialogen Symposion 201. 206. So*
krates gjengir Diotimas tale om Eros. Eros’ natur har man ikke forstått,
hverken når man kailer den skjøn eller kaller den god. Grunnarten hos
Eros uttrykker Diotima således: Det er å avle i det skjønne, både i retning
av legemet og sjelen. «Alle mennesker har i sig driften til å befrukte såvel
legemlig som åndelig, og når en viss alder er nadd, så begjærer vår natur
å avle. Men avle kan naturen ikke i det frastøtende, men bare i det som
er skjønt. Kjærligheten går ikke på det skjønne, men på avhng og fødsel i
det skjønne . . . grunnen er at avling er for det dødelige noe altid varende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
