Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15
og for anlegget til å få sjelelige erfaringer. Slike erfaringer
kommer som oplevinger til bestemte typer av individer. De
faller strengt innenfor personligheten, ja de skaper personlig*
heten. Hovedvilkåret for at de skal te sig er dette, at individet
er en organisme, et levende vesen, med nerver som kan bli på*
virket kjemisk eller mekanisk.
Men dette vilkåret er ikke tingen selv. Energirørslen i or*
ganismen er ikke det samme som medvitet. Det er idethele
et stort mistak å tro, at virkeligheten ikke skulde være annet
enn energi. Det gis sikkert også andre systemer enn de ener*
getiske. Med energi mener man i vitenskapen evnen til å gjøre
et visst arbeid. Det tørste en må minne om her, er at ikke
alt lar sig presse inn i samme energiform. Energiene i naturen
er ulik i kvaliteten. De møter hver frem med egne kjenne*
merker. Om de kan føres over på et felles uttrykk i det me*
kaniske arbeid de utfører, så er de ikke identisk for det. Hos
somme energiformer ter egenheten ved dem sig særlig åpenbart.
En kan tale om en almindelig type for kraftfremtoningen. Ved
den blir det slikslag hvad vei den tar, framlengs eller baklengs.
Men ikke alle kraftformer har det på den måten. Somme kan
bare te sig i én retning; de er ikke reversibel, lar sig ikke snu
om. En skulde derfor ikke tale om energiene som helt ens*
artede fysikalske størrelser.
xMen det mekanistiske verdenssyn lider av flere brøst: Et
oversyn over tilværet gir oss billedet av ymse systemer med
virkelighet. En beveger sig på ny grunn, når en fra den så*
kalte døde natur kommer over i den organiske verden. Studiet
av livet byr på et helt sett med nye problemer. De fremskritt
som er gjort på det siste i biologien gjør én ting sansynlig:
Livet må en ta som noe for sig, som et sluttet system. Veien
til livet går gjennem de andre natursystemer, det er sant nok;
cellen vil studeres kjemisk, virksomhetene i organismene må en
søke, så langt det går, å forstå ut fra de lover som rår innen
fysiken. Men noen særegenheter ved cellen er enda like uop*
klaret for det. Det gjelder både celleindividet og cellestaten.
Her kan det passende vises til sådanne foreteelser som kjenne*
merkes ved navn som selvopholdsdriften, den fysiologiske regu*
lasjon \ utfolding av arveelementene.
Sporene efter livet fører ofte synbart til det område som
studeres i psykologien. Det rår idethele en dyp sammenheng
mellem livet og medvitet, mellem den levende organisme og
sjelen.
1 Med dette uttrykk av Jennings siktes det til den kjensgjerning, at dyret
allstøtt strever efter å holde likevekten oppe, hvad som enn kommer på,
stundom bentfrem ved å omdanne organene. Det som i dyreorganismen
går forut, får stundom først sin forklaring ved det som kommer frem efterpå.
Så resultatet av vedkommende tilpasning først legger lys over midiene for den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
