Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sommer på Gotland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
år, på en fottur kom vi til kilden ved Vatnås
kapell på skogen mellem Sigdal og Numedal.
Tykke svartblå tordenskyer med rødglødende kan*
ter kløv op bakom en vegg av mørk granskog;
vannet i kulpen omkring opkommet så dypt og
dunkelt ut, og vi knelte ned og drakk av det, tre
jentunger som ikke hadde noe bestemt vi trodde
på, men vi slapp sølvpenger ned i hullet som
vannet veldet op av, til «whatever gods there be».
Det har vært en av de kurante anklager mot
de første kristne misjonærer i Norden —og over*
alt ellers også forresten — at de brutalt under*
trykte folkenes gamle nasjonale religioner og lot
dem få lov til å beholde sitt gamle nasjonale he*
denskap i fred og ro, bare smeiset en liten smule
kristen kulør utenpå. Beskyldningene er ikke
sånt loddrett sludder som det kan se ut for en,
første gang man støter på denne tilsynelatende
selvmotsigelse. Det er sant at Kirken har satt sin
fulle energi inn på å utrydde hedenskap, uten
synderlig respekt for de arkeologiske og folklor*
istiske, for råsene karakteristiske verdier som gikk
med i løpet, når nidkjære misjonærer brøt hov og
horg, hugget ned de hellige trær der hedningene
hadde brukt å henge ofrene til Odin, den hengte
ås, og veltet blotstener hvor offerprestene i forn
tid hadde brukket ryggbenet på treller og fanger.
Men det er også sant at Kirken åpenlyst og uten
falsk bluferdighet gav sin velsignelse til folkenes
gamle folkefester ved solhverv og jevndøgnstider.
Festen til minne om Jesu fødsel i et uthus kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
