Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ukraine, det hemimelighetsfulle land i Europa
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
om det før reisen er slutt. Vi er jo komniet til Ukraine hvor
Stakhanov blir Stakhanov før sommeren er forbi.
Men disse to tiggerne jeg har snakket om har ikke noe
med Ukraine å gjøre. Jeg har bare nevnt dem fordi du vil
gjøre vesen av det og trodde jeg skjulte noe, hvis jeg ikke
nevnte dem. Vi kan på en måte si vi har vært heldig, for ut
viklingen går nu så hurtig med den nye sosialistiske velstand,
at neste gang vi kommer hit må vi gå på museum for å se
disse merkelige levninger fra den gamle verden.
Vi kan regne ut at dette er riktig, for vi har reist gjen
nem distrikter med 10 millioner mennesker. Bare to av dem
er altså tiggere. Vi kan vite dette for tiggernes arbeidsområ
de er jernbanestasjonene (jeg regner her ikke med de be
visst kontrarevolusjonære tiggere som optrer i Leningrad og
Moskva i turisttiden).
La oss heller se litt på landskapet vi farer igjennem. Det
er anderledes enn vi hadde tenkt oss. Ukraine skulde være en
eneste slette, men så viser det sig at den nordlige del av lan
det er et typisk skogsteppelandskap med lange slakke bakke
drag, som av og til kan trekke sig opover til et par hundre
meter, og som er stykket op av plutselig skarpskårne slukter,
dannet av regn og bekkefar. Her er ikke så lite skog, men
det meste av den er nyplantning efter revolusjonen. Man vil
skaffe sig skogbestand nok, både til råstoff for industrien og
til å motvirke tørke og flom. Det har sig nemlig slik med
flommen: Først smelter sneen ute på de åpne marker, og når
den har rent undav, smelter sneen i skogen. Meget skog er
derfor et nokså viktig problem, for tvers igjennem landet går
et årlig oversvømmelsesområde. Det er der hvor Dnjepr med
sine bielver flyter. Elvene skal ikke stige mere enn halvme
teren før den svømmer utover landet fem—seks kilometer og
mer på hver side.
Vi er allerede kommet inn i dette område. Dette er lett
å se hver gang toget går gjennem en liten skjæring, da tyter
det gulihvit elvesand ut under et tyndt lag dyrket jord.
Elvene i det østlige Europa lever ganske anderledes med
i folkenes liv enn elvene i Norge gjør det. Man synger om
Dnjepr, man danser til toner skapt av Dnjeprs musikk, unge
menn går langs bredden om våren og forsøker å finne ord
som rimer på Dnjepr for å lage dikt av det til unge kvinner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
