- Project Runeberg -  En tvekamp /
18

(1915) [MARC] Author: Anton Tjechov Translator: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

18 ANTON TSJEKOV
blir alt andet likegyldig, jeg maa flygte, mumlet han
og såtte sig op, flygte.
Den øde havstrand, den uutholdelig lumre luft, de
ensformige violet* og røkfarvede fjeld, som stod der
evig tause og evig uforanderlige, gjorde ham beklemt
om hjertet, de gjorde ham søvnig og berøvet ham like*
som al kraft. Kanske han var en klok, talentfuld og
betydelig mand, kanske han kunde været blit en udmerket
jordbruker, hvis ikke havet og fjeldene hadde virket
saa trykkende paa ham, eller kanske politiker, taler,
skribent, en kulturens bærer. Hvem vet?
Er det kanske ikke daarskap at sparre, om det er hæ*
derlig eller uhæderlig, hvis et begavet og for samfundet
nyttig menneske, f. eks. en musiker eller en anden
kunstner bryter sig gjennem muren og narrer sin fange?
vogter for at opnaa friheten? I et slikt tilfælde er ab*
solut alt tillått.
Klokken 2 såtte Lajevski og Nadjesjda sig tilbords.
Da piken hadde bragt første ret, tomatsuppe med ris,
sa Lajevski:
— Hver dag den samme suppen! Hvorfor kan du
ikke koke kaalsuppe?
— Det er ikke mulig at skaffe kaal paa denne tid.
Det var da merkværdig, og hos Samoilenko faar de
ofte kaalsuppe paa surkaal, det er bare mig som maa
spise denne emne, søte suppen, men det gaar ikke læn*
ger, min lille due.
Som det ofte hænder meilem egtefolk pleide der ikke
gaa et middagsmaaltid hen meilem dem uten daarlig
humør og scener, men efterat Lajevski i den sidste tid
var kommet til den overbevisning, at han ikke mer el*
sket hende, søkte han at gi efter for hende i alt, snak*
ket mildt og blidt med hende, smilte til hende, kaldte
hende «lille due» og kysset hende paa panden til tak
for mat.
— Denne suppe smaker av lakris, sa han med et smil.
Han gjorde sit bedste for at være blid, men det lykke*
des kim halvt og han sa: Hos os er der ingen
som tar sig av husholdningen.f Hvis du er saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 04:28:20 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tvekamp/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free