- Project Runeberg -  Til veirs på norske vinger : Av flyvningens historie i Norge /
196

(1930) [MARC] Author: Odd Arnesen, Einar Sem-Jacobsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.





196 Våre polarflyveferder i nord og syd

tvers over. Amundsen og Ellsworth hadde sine ord i
behold.

Nu lysnet det. Knall eller fall skulde det bli.

Det blev seir! Efter mange viderverdige forberedel:
ser startet ekspedisjonens to Dornier-Wal-flyvebåter
«N 24» og «N 25» fra fjordisen rett ut for grubebyen
Ny-Ålesund i Kongsfjorden den 21. mai 1925 klokken
fem på eftermiddagen. De to motorer med sine 720
hester på hver av flyvebåtene brummet som besatte.
Hver av flyvebåtene veide 3300 kilo og førte en last på
3100 kilo. Dette var første gang disse flyvebåter star:
tet fra is — og med en veldig last. Man var på for:
hånd spådd død og fordervelse allerede ved starten.
Med alle de 720 hester sluppet løs i vill galopp jog
«N 25» med Amundsen, Riiser«Larsen og Feucht om:
bord bortover jordisen i rasende fart — der er de oppe.
Ellsworths flyvebåt «N 24» følger efter med Dietrich:
son ved rattet og med Omdal som mekaniker. Går det
også bra? Grubefolkene og marinegastene fra «Farm»
står med hjertet i halsen. Fjordisen knaker og braker,
det buldrer og drønner i isen, man ser den slå revner
bort over. Det går aldri bra. Jo, der letter også den
fuglen. Senere viste det sig at «N 24» hadde slått ut
en del nagler i bunden. Det skulde bli hyggelig å gå
ned på vannet med den flyvebåten.

I hele to timer fløi man i tåke — en avvikelse i kur:
sen var resultatet — det opdaget man snart da flyverne
kom ut i fint vær like inne i det ukjente strøk av Pol:
havet. Med 120 kilometers fart gikk ferden mot nord
— efter tiden skulde man være omtrent ved polen,
flyverne hadde vært i luften i åtte timer, men avvikel:
sen i tåken var såvidt stor, at man manglet ca. 200
kilometer på å nå polen da de måtte gå ned på 87 gra:
der og 44 minutter på grunn av fusk i motoren på
«N 25». Dette var klokken 1 om morgenen den 22.






<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 03:48:33 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilveirs/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free