Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Häfte 9 - ”Statsbonden” — två diskussionsinlägg. Av Gösta Liedberg och Johan E. Mellbye - Organisasjonens stilling i samfund och stat. Av Johan E. Mellbye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
;>Statsbonden» — två diskussionsinlägg
efter hvert å legge jordbrukets salgsorganisasjoner inn under
staten eller andre organisasjoners ledelse.
Likesom industriarbeidernes selvstyre i sine organisasjoner
respekteres av statsmaktene, krever vi at jordbrukerne selv har
råderetten over de salgsorganisasjoner de har skapt og
oprett-holder. Jordbrukets organisasjoner skal være frie, uavhengige og
selvstyrte institusjoner.
Det er Norges Bondelag som gjennem 40 år har modnet
jordbrukerne til å danne økonomiske sammenslutninger; det er Norges
Bondelag som liar den posisjon og de organer som skal til for å
beholde det som er vunnet på dette område, og gi det en sund vekst.
Gjennem Norges Bondelag og med dette som kjerne
istand-bringes et fast samarbeide mellem alle produsentorganisasjoner i
jordbruket.’
Selvsagt tok vi i sin tid med glede imot statens hjelp til ved
lov å støtte op under organisasjonene, men vi betrakter det som
en hjelp til selvhjelp, slik at vi beholder vår selvstendighet og
selvbestemmelsesrett. Det er derför et ytterst interessant og
ak-tuelt emne hos oss hvor långt vi skal gå på denne lovlinje for ikke
å gå over grensen, slik at vi blir en avmektig underavdeling under
staten. Det er jo nemlig nu ikke fritt for det hos oss, at det er en
sterk tendens til ved hver anledning og i hvert tilfelle å be om
statens støtte og statens innblanding. Og avstanden behøver da
ikke å være så lang til den rene statssocialisme. Det ser nesten
ut som at det er en slags tyngdelov, som trekker i retning av
stats-administrering. Vi har således et forslag til en ny trustlov, som er
nieget betenkelig i den henseende. Vi gjør da rett i å legge oss
på hjerte den gamle kloke statsminister Baldwins avskjedsord til
den brittiske ungdom, hvor lian bl. a. sa: ’Den gamle doktrinen
om kongens guddommelige rett er försvunnet, og vi har ikke en
tanke på i dets sted å stille en ny doktrin om statens
guddommelige rett, ti ingen stat er verdig ett fritt menneskes tilbedelse’.
Det var i den tale hvori han så sterkt la de unge på hjerte, at
hver og en av dem hadde sin del av ansvaret for hvordan
fedre-landet blev styrt og stelt.
Når vi således avviser statens direkte innblanding i disse våre
frie organisasjoners og samvirkeorganisasjoners styre og stell, så
er vi på den annen side villige til å stille dem under statens og
samfundets kontroll.
Vi förlänger da kun at andre næringers og klassers organisa-
610
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
