Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
øre om enhet, fikk juntageneralene vekt oss av dvalen. Så
katastrofalt kan resultatet bli om arbeiderklassen virkelig trur på
reformismen når det kommer til det harde.
Fra da av begynte AKP ei gradvis omvurdering av politikk,
taktikk og organisasjon.
Allerede ved utgangen av 1974 var det et sterkere og fastere
organisert AKP som kasta seg over studier, propaganda og
strei-kestøttearbeid. 21. august 1974 hadde vi tatt initiativet til en
demonstrasjon mot Sovjets fortsatte okkupasjon av
Tsjekkoslovakia. Kursendringa hadde skjedd gradvis og uten noen særlig
henvisning til tidligere praksis. Det oppsto derfor et stadig
sterkere behov for å sammenfatte hva som hadde skjedd, og trekke
lærdommer av det.
Det albanske kortet?
Slik var situasjonen ved inngangen til 1975. Samme år og ikke
minst året etter var det ei galopperende utvikling av fraseradikale
slagord såvel i Albania som i Kina. Det har derfor blitt spekulert
i om AKPs kampanje mot høyreawiket var direkte inspirert
utafra.
Jeg trur ikke det er så enkelt. En viss inspirasjon fra Albania
må det ha vært, for jeg husker at en AKP-delegasjon (Steigan,
Tron Øgrim og Ellen Pedersen) i februar 1975 takka de albanske
representantene for å ha satt oss på sporet av høyrefeil i arbeidet
vårt. Øgrim og jeg vandra lange turer i Tiranas folketomme gater
og under blomstrende mimosa rundt universitetet og diskuterte
høyrefeil i AKPs arbeid. Men fra offisielt albansk hold var det
ingen innblanding. Derimot er det opplagt at de kinesiske og
albanske forbildene allment var en kilde til dogmatisme og
fraseradikalisme. Beijing svingte hit og dit. På den tida hadde de
begynt å reklamere voldsomt for europeiske tullepartier som
utropte Sovjet til sin hovedmotstander i innenrikspolitikken. Slik
som for eksempel i Portugal, der en slik analyse førte til en
uhellig allianse med storborgerskapet. En god del partier herma
denne linja, men den kan jo vanskelig kalles fraseradikal.
Tirana spredde ei dogmatisk oppfatning av marxismen som en
stillestående granittkloss uten indre utvikling og dynamikk. Sånt
leder jo gjerne til frasemakeri. men jeg trur neppe vi kommer
noe særlig langt ved å hevde at Tirana sto bak.
215
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
