Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dem, mens dette har vært en regel i Sverige siden 1968. Allerede
året etter at KFML blei oppretta, brøyt en del av de som hadde
vært med på å stifte forbundet ut.
Det var den underlige «rebellstriden», den eneste konsekvent
kulturrevolusjonære gruppa som har eksistert i Norden. Dette
var særlig folk i Clartéförbundet som overførte de kinesiske
rø-degardistenes språkbruk, organisasjonsform og tenkemåte til
svenske forhold. Tenkemåten var svært lik anarkismen, gjør
opprør mot alt og alle, intet senter godtas. Ja, rebbellerna godtok
ikke en gang sine egne sentra. Ikke før hadde noen rebeller
etablert seg som ledere for kritikken av KFML. før andre
rebeller spredde løpesedler mot «de falske rødegardistene». De ville
starte kulturrevolusjon i Sverige der og da. De sendte
delegasjoner til den kinesiske ambassaden som kritiserte personellet der
fordi de hadde gølvtepper og gardiner for vinduene. Askese var
dagens orden. Alt skulle vekk. En framtredende rebelleder
kvitta seg med alle bøkene sine, fordi alt som trengtes var
sammenfatta i ei lita rød bok med sitater fra formann Mao.
Rebellerna sendte ut resolusjoner «från dom (två) revolutionära
massorna i Borås» og leste sitater fra Mao på T-banen for å vekke
massene. En gang blei de fryktelig entusiastiske, for da var det
«en gammal jobbare» som hadde sagt «det där låt ju inte så
dumt. Ta det en gång till». Rebellerna dreiv demonutdrivelser
mot hverandre. For «i varje människa er det en borgare og en
proletar, även i Wallenberg. Men där er proletaren så förtryckt
at det er intet att göra åt».
Rebellerna gjorde stor skade, særlig i student- og
Vietnambevegelsen. Dette kopla seg dessuten til en annen strid, nemlig
striden om den såkalte «mutningsteorin» til dansken Gottfred
Appell. Han var en av de første maoistene i Danmark, utga
bladet «Kommunistisk Orientering» og oversatte Mao-artikler til
dansk. Ifølge hans teori var arbeiderklassen i Europa bestukket
(mutad, på svensk) av den imperialistiske superprofitten. Det
eneste arbeiderklassen i Europa kunne gjøre, var derfor å drive
solidaritetsarbeid med den tredje verden. Dens egen lønnskamp
eller annen kamp for materielle forhold, var ikke bare
reaksjonær, men i den grad den lyktes førte den bare til økt utbytting av
den tredje verden. «Mutningsteoretikerne» klarte å gjøre
innhogg i KFML. slik at den svenske bevegelsen samla fikk en del
skrammer allerede på et tidlig stadium. Begge disse kampene var
nødvendige for å utvikle ei edruelig kommunistisk linje, men at
72
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
