Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
instrumentbordets utallige målere og visere — oljetrykket i
orden? Virker høydemåleren all right? Bensinen? Jo, alt i
orden. Kursen? Hvordan er vær og vind forut? Avdriften? De
er alt ute over drivisen — den ser alt annet enn gjestmild ut,
oppskrudd og stygg. Enkelte svære flak innimellom, men hvordan
vil det være å lande på den? Sett ovenfra flyet kan noe av hvert
ta seg ganske pent og jevnt ut, selv en steinur, men hvordan
vil en landing arte seg i denne «ura»?
Radiotelegrafistene er i full sving med sine apparater og sitter
med lyttehjelmen på støtt og stadig. De har allerede god
forbindelse med der trådløse på Rudolf-øya som sender
værmeldinger alt i ett, hentet inn fra hele polarområdet, også fra de norske
stasjonene på Jan Mayen, i Myggbukta og i Isfjorden på
Svalbard. Professor Schmidt sitter og gjør sine notater over isen.
Papanin driver med sitt. Alle har de noe å henge hendene i eller
å fundere over.
Det som vel mest står i hodet på dem alle sammen i øyeblikket
er: Hvordan skal vi komme oss skikkelig ned på isen? Vil vi
finne et isflak stort nok til kjempeflyet vårt? Klarer Vodopjanov
å lande flyet safe? Nå, dette siste volder dem ikke større
bekymring, for de stoler blindt på flyveren som har vært ute i så mye
hardt vær før.
«N. 170» eter seg veg framover. Motorene durer jevnt og
sikkert, duren lyder som gild musikk i ferd-deltakernes ører,
taktfast som rytmen i en svær symfoni til framskrittets pris. Det var
kommet rytme inn i arbeidet ombord i flyet, rutinen holdt
allerede på å opparbeide seg. Enhver visste hva han skulde gjøre,
og det ble gjort.
Kilometer etter kilometer går unna. Isen nede under flyet ryker
av sted som en eneste hvit flate i farten. Deltakerne nærmer seg
målet mer og mer. Det er ikke langt igjen til Nordpolen, dette
punktet som så mange har søkt i årenes løp og som amerikaneren
Peary nådde i april 1909, Amundsen og Byrd i 1926 luftvegen.
Isen er akkurat slik på Nordpolen som den var kilometerne før,
men observasjonene forteller at nå er de der. Det blir liv og
røre ombord.
103
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
