Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
råkene skulde hjelpe til med å virkeliggjøre ideen hans. Han
hadde nettopp bygd ferdig en u-båt, «Argonaut», og gikk i gang
med å tegne en u-båt spesielt bereknet til polarreiser. Patentet
bærer nummeret 638342 og ble uttatt 4 april 1898. Lake gikk
til noen vitenskapsmenn med ideen sin, men de færreste vilde
høre på ham. Mannen var nemlig ganske ung og hadde ingen
universitetsutdannelse med en verdig titel som kunde sette ham
i respekt. En av vitenskapsmennene mente at det var utelukket
å dykke med en u-båt i polartraktene da isfjellene vilde hindre
dykkingen.
Som svar på denne innvendingen kunde Lake henvise
vitenskapsmannen til Fridtjof Nansen som blant annet fortalte at det
ikke fantes isfjell i Polarhavet. (Isfjellene kommer fra Grønlands
innlandsis og driver ned langs kysten og ut i Atlanteren). Enn
videre kunde Nansen fortelle at ingen is i Polarhavet var tykkere
enn vel 4 meter. Lakes «Argonaut» hadde dykket 13 meter.
Kanskje vitenskapsmannen vilde være med en tur og overbevise
seg om riktigheten av dette med dykkingen? Nei takk, han vilde
ikke være med på slik halsløs gjerning. Men Lake var
standhaftig og fikk med seg noen av de andre professorene. Og de
fikk syn for sagn.
En u-båt som Lake bygde i 1902, «Protector», ble brukt til
en del forsøk i isen på de store amerikanske innsjøene. U-båten
ble ledsaket av en vanlig damper, som ikke greide å ta seg
gjennom isen, mens u-båten klarte det med glans. U-båten gikk
under 3 meter tykk is og brøt seg også veg gjennom denne isen
idet den dykket opp. Dette er første gangen en u-båt navigerer
under is og baner seg veg gjennom den. Dette til tross for at
«Protector» ikke var spesielt bygd for dette formål. Lake gjorde
flere forsøk på å få Nansen, kommandørkaptein Sigurd
Scott-Hansen (deltaker i den første «Fram»-ferden) Roald Amundsen
og den islandsk-amerikanske polarforskeren Vilhjalmur
Stefansson interessert i et slikt projekt med bruk av u-båt under deres
reiser i polarstrøkene, men uten hell.
1 Sigurd Scott-Hansen har skrevet en meget opplysende artikkel —
«Projekter» — om emnet i Polarårboken 1935.
48
12. Barents" hus på Novaja Semlja. 13.
Isbjørnjakt. 14. Barents" skip. 15.
Nordenskiöld ankrer ved Kapp Tsjeljuskin.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
