- Project Runeberg -  Smaafæ /
89

(1924) [MARC] Author: Hans Aanrud With: Gudmund Stenersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Da Nordlihønene skulde lære at verpe

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Da Nordlihønene skulde lære at verpe 89

«Ja, og det er det som er kunsten.»

«Nei, alt en skal høre! Og hvordan faar en den da?»

«Det er bare en maate det!»

Hun bøiet sig frem mot Rønnog og sa næsten hvi-
skende — Ola snudde sig ogsaa og tøiet ørene for
rigtig at høre vel efter:

«Du finder et skjorrede, et som det er egg i. Du
tar ut et skjoregg og lægger et høne-egg i stedet, og lar
skjoren klække det ut. Men du maa ta ungen i det
samme den er klækket, og ha den for sig selv til den
blir stor. Den lærer aldrig hønemaalet, og den blir for-
hakkende til at verpe. Nu vet du den kunsten.»

Nu visste ogsaa Vesle-Ola den; han glemte humlen
og styrtet paa dør. Skjorrede visste han av baade ett
og to, han hadde set skjoren bære pinder i vaar. Det
nærmeste var i granholtet oppe i øverløkken til Paal
Pladsen, husmanden, i den store granen i utkanten.
Han hadde ikke været oppi endnu fordi det hang saa
merjelig høit og granlæggen var kvistløs nederst. Nu
fik han se at gildre op noget nedentil, saa han naadde
op til kvistene, han fik ta med sig øks!

Ola fik et haardt arbeide den dag med at komme
oppi granen, og det kan nok være han var indbakt
med kvae baade paa hænderne og paa buksene, da han
ved kveldstid kom hjem igjen, men da hadde han ogsaa
været oppe i den store kvisthaug som skjoren hadde
bygget sammen oppi toppen, saa fast at han godt kunde
staa paa den, og gjennem hullet paa den ene side, som
ikke var større end han saavidt kunde faa haanden
ind, hadde han set at der alt laa fire egg. Og skjoren
hadde været saa sint, fløiet rundt og skratret og en-
gang dasket til luen hans med den ene vingen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 14:11:57 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/smaafae/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free