Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
239 FAST I ISEN. BJØRNE-J AKTER
Men intrykket var visst ikke gunstig; pannen forsvant sakte unner
is-kanten igjen, og så kom snuten påny seilende frem på vann-flaten.
Her beveget den sig sakte att og fram en stunn, mens øinene av og
til kom op i vann-flaten som før.
Endelig forsvant den bak et koss og var nu borte i lengere tid.
Vi begynte å se os om: den kunde jo ha dukket. Men der kom
pannen og øinene stilferdig over kanten av kosset. Den måtte nu
ha krøpet op på isen bakom det.
Efter å ha betraktet os nøie en stunn, mens vi lå der flate på
vort koss, forsvant pannen igjen unner is-kanten.
Dette gjentok sig flere ganger med lange mellemrum. Den betenkte
sig vell. Men vi hadde like god tid, og forestillingen var
unner-hollende. Vi var enige om å vente lengst mulig, skjønt kapteinen
klaget stygt over de kalle is-omslagene han hadde under maven, og
Ballongen over at han ikke hadde mere tobakk igjen, så han kunde
få sig en real buss.
Bjørnen var nok oprådd med hvorledes den best kunde smyge
sig in på os; for det var ikke flere is-stykker å dekke sig bak.
Endelig hadde den tatt sin beslutning. Efter at hodet hadde vært
lenge borte, kom dyret ruslende frem helt og holdent. Først drog
det en forskrekkelig gjesp, og slang tungen nesten helt op i øinene.
„Å gomorn, gomorn far," lød det ganske høit fra Ballongen.
Vi kunde jo ikke annet enn le, men ba ham holle kjeft. Kryssende
i slag kom bjørnen nu ruggende frem mot os, tilsynelatende
fullstendig likegyldig, og så ikke til vor kant. Hver gang den gikk baut
stanset den, drog en ny gjesp, slengte noen øiekast i vor retning
og slentret videre fra flak til flak, men prøvde med labben forsiktig
iskanten før den gikk over. Av og til været den litt i vor retning; men
så var den like likegyldig som før, bare optatt av isen den gikk over.
Den tok det med knusende ro. Sank et isflak unner den, tok
den bare skrittet over til neste flak i samme dovne takt.
Ved den siste bauten før den nådde frem til os, lå det et stort
is-stykke iveien for den på kanten av et flak. Det var saa stort at
en mann vanskelig kunde velte det ut, og det var god plass til å
gå utenom. Men bjørnen ga det bare en dask med baksiden av
den ene forlabben, og det veltet i vannet, mens den steg rolig over
til neste flak. Det var ingen antydning til anstrengelse, og det lot
ane en kraft som var uhyggelig. Ballongen kunde ikke holle kjeft:
„A nei, å nei, å se på slusk du!" lød det ganske høit.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
