Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Mot Nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
19 MOT NORD
Det gjalt nu hurtigst mulig å gjøre sig helt istann til å søke efter
selen i isen.
Ved hjelp av tre-stivere og kjettinger hadde vi fått spjelket og
surret vor brukne storrå, og hadde fått satt den op den søndagen.
Om kveilen ble også tønnen satt op på stor-toppen.
Tønnen er den viktigste del av en fangst-skute, hvorfra det holles
utkikk efter den beste fremkomst i det mest åpne vann gjennem
isen, og hvorfra det med en lang kikkert speides in over de drivende
ismarker efter selen eller — hvad som gjerne er det samme — efter
andre skuter som kan antas å ligge i fangst. Fra denne tønnen er
det derfor at skibets og båtenes bevegelser ledes i isen og i fangsten.
Den er så å si skibets ledende hjerne.
Er det fangst eller det er noe som gjeller, er gjerne kapteinen
selv i tønnen; og der kan han da opholle sig ustanselig vakt efter
vakt. Ellers er det helst bare styrmennene som har øvelse nok i
å bruke kikkerten til at de kan betros det ansvars-fulle hverv å holle
utkikk derfra.
Den er omtrent en fem fot høi og så vid at til nød to mann
kan stå inne i den. Langs baksiden av masten fører en leider eller
jakobs-stige fra merset op til tønnen, som har et lokk i bunnen
hvorigjennem en kryper op, og inne i den er en liten benk som en kan
sitte på. Oventil er det en skjerm av seilduk som er forskyvelig
langs øvre kanten av tønnen, hvormed en kan beskytte hodet mot
den skarpe vinnen. En kan således inrette sig nokså lunt og koselig
her oppe i luften. Runt utenom tønnens overkant er det en vid
jernring som en slags rekkverk; på den legger en langkikkerten
unner bruken.
Vor gamle styrmann gikk på dekket og rystet på hodet, mens
tønnen ble heist tilværs. Han hadde aldrig set slikt uvett som å
sette tønna opp på en søndag. „Det blir aldri noe løkke med den
tønna," forsikret han.
Med sit ærverdige grå skjegg så han ut som en kunde tenke
sig en selfanger av den rette gamle typen burde se ut. Tidligere
hadde han vært skipper her på Ishavet, og hadde ofte vært heldig.
Men han hadde den svakhet for brennevin som ikke var uvanlig
blant skippere i den tiden. Det hente et år at skuta hans drev like
in i ungfangsten, mens han lå drukken på gulvet i kahytten, og der
lå han også mens folkene gikk på isen og fanget. Så fikk han ikke
skute mer, og nu for han da som styrmann med Krefting. Men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
