- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
131

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Brønden og pendelet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Brønden og pendelen 131

vandet, for jeg hadde knapt drukket ut, saa over-
faldtes jeg av en uoverkommelig døsighet. Jeg
faldt i dyp søvn — en dødlignende dvale. Hvor
længe den varte, vet jeg ikke, men da jeg atter
kunde aapne mine øine, saa jeg gjenstandene om-
kring mig i klart omrids. Ved skjæret av en flak-
kende fosforflamme, som jeg til en begyndelse ikke
kunde skjønne hvor kom fra, lyktes det mig at skjelne
fængslets omfang og utseende.

Jeg hadde tat storlig feil av dets størrelse. Mu-
renes længde var neppe mer end omkring fem og
sytti fot. Denne kjendsgjerning skaffet mig en mang-
foldighet av taapelige bekymringer, — ti hvad kunde
være mere frugtesløst for et menneske i min gru-
fulde situation end at gi sig til at spekulere over
fængslets dimensioner? Men min sjæl klamret sig
lidenskabelig til alskens smaating, og jeg anspændte
alle mine aandsnerver for at utforske aarsaken til
min feilmaaling. Sandheten gik omsider op for mig.
Under mit første forsøk paa at bli klar over fængs-
lets utstrækning hadde jeg naadd til tallet 52 skridt,
da jeg stupte over ende. Jeg hadde befundet mig i et
eller to skridts avstand fra tøistykket, altsaa var jeg om-
trent naadd rundt fængselshvælvet. Saa faldt jeg i
søvn, og da jeg vaaknet maa jeg ha gaat samme vei
tilbake, og paa den maate blev altsaa rummets om-
kreds næsten dobbelt saa stor som den var i virke-
ligheten. I min forvirring har jeg ikke husket, at
jeg begyndte min vandring med muren paa venstre
haand og endte den med muren paa høire.

Desuten hadde jeg tat feil av rummets form.
Ved at famle mig frem hadde jeg støtt paa mange
hjørner og derav sluttet mig til megen uregelmæs-
sighet og ugreie, — den som vaakner av dyp søvn
eller endnu dypere besvimelse, vil bli helt fortumlet
av et slikt tæt mørke. De kroker og fremspring som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free