- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
176

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

fordi han snublet over tuer under sneen. — Tuene
reiste sig og for unda; og hver gang stod der et kaldt
gov fra dem opi ansigtet. — Dette hændte op og op
igjen.

––––Han kunde ikke forstaa dette. — Han var

da ikke drukken, men føttene vilde ikke bære ham.
— Den ene haanden var blit aldeles borte. — Naa,
her var da væggen, — han lænte sig op mot den og
blev staaende.

— Haanden maatte bestemt være frossen? —
Han hadde faat votten av den andre, tok om
fingrene som han ikke kjendte, bøide dem; og han saa
de bøides, men følte det ikke. — Dette maatte han
se at faa gjort noe med straks! — Og saa lot han
sig sige ned i sneen og gav sig til at gni med sne,
■—■ aandet paa haanden og gned. Han kjendte, at
naa frøs han helt inde i indvoldene, men det var der
ikke stunder at tænke paa.

— Ja, ja, mumlet han, no er no det her saa bra
som det gaar an, — no maa vi bare ta til med føttene
straks, — faar jeg dem ikke op tint inat, ska du
bare se, at jeg er krøpling for levetia! —

•— Sindig, som han var i alt det han tok sig fore,
prøvde han at trække støvlene av, men fik det
ikke til. Da tok han op lommekniven, og sprættet
av sig først den ene og saa den andre, og satte dem
op mot væggen. Hosene hadde han ikke noe
bryderi med, dem stak lian i barmen.

— Han reiste sig naa og tok til at springe langs
væggen; han snublet ofte, men blev ved likevel. Efter
at ha holdt paa slik en stund satte han sig ned og
gned føttene. — Han gned længe, — stod saa op og
sprang, ■— storsprang, satte sig og begyndte forfra
igjen. — Tankene arbeidet rolig, men hele tiden
dovent, syntes at holde til paa et sted langt borte. —
Det er nok bedst jeg passer mig og ikke gnir for
hårdt, -— jeg har naa ofte set at det er let at gni
hua av paa et frossent lem! — Den som no bare
hadde kaldt vand saa gik nok dette her bra!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free