- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
689

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

689 Suoina.
Suögges.
!!
Suögges, suoggas, adj. vedf. suögge, (ifcer
i Praed.) perforatus, lacer, hüllet, iturevet,
ganske opfyldt af Ruller; suöggesen cuvk-
Kit. knnse aldeles: suöggesen Suoggot,
stikke igjennem baade hist og her: suög
gesen occat, guoratallat, gjennemspge, gjen
nemforffe.
Suogjai, adj. vedf. -gjas, (suögje) som ligger
godt i Ly, som er færbeles lun og varm:
suogjas viesso, et lunt Hus (jfr, suojes).
Suogjalet, v. a. (suogje) tueri, conservare,
beskjcerme, beskytte: son suogjali su ja mav
sati su oudast, Act. 7, 24 (jfr. vavjalet).
Suogjalæbme, -læme, 5. verb. (suogjalet)
Bestjcermelfe, SSærn.
Suogjalægje, s. pers. (suogjalet) Bestytter,
Beftjcermer: suogjalægje engel, Skytsengel.
Suogjalus, -lusa, "s. (suogjalet) Befkjcrrmelfe,
Bestyttelfe, Varetcegt.
Suögje, suöje, s. 1) Meia, refugium, Ly,
See, Skjcrrm, Tilflugt, Vcrrn, noget, som
giver Ly ; suogje ja biebmo, Hus og Mad:
bija suöje biega ouddi! feet noget til Ly
for Vinden. 2) Tiur. suöjek, vestimenta,
Klcedningsstykker: sujid addet vaivaåidi,
give Klcedningsstykker til be Fattige.
Suögje, suöje, s. (— suogja) spiritus no
cens, daemon, qiii malis hominum gaudet,
et usynligt, ondt Vcesen, som ler af eller
glæber sig over Folks Uheld: suögje boa
gosta, den Onde ler (saa pleier man at
sige, naar f. Eks, nogen forbigaaes ved
Traktement): addest dam ravkkai, amas
suogje boagostet, giv Stakkelen lidt, at
ikke ben Onde stal le.
Suögjet, suojam, v. a. (suogje) tutari, give
Ly, sorsyne med Klcrdningsstykker ; im mate
suögjet ja biebmat nu 0110 manaid, jeg
fan ikke skaffe Klccder og Mad til faa mange
Born.
Suognet, v. n. Sy. — suogi)at.
Suogqalet, v. subit. (suogqat) i Hast smyge,
smcette ind i.
Suognat, suoiiam 1. suodnjat, suonjam, v.
n. smyge, smcette ind i (— Bagqat).
Suogqo, suoqo 1. suodnjo, suonjo, s. palus,
stagnum gramineum, Blodmyr, Sump,
Morads, hvor Sennegrces vokser.
Suogqo, s. Sy. — soagi]o.
Suogiiodet 1. -tet, v. a. (dial.) in matri
moniuni petere, fri til, begjcrre tilægte.
-tadcet, v. inch. id.
Suogaiduvvat, -duvam, v. n. (suokkad) —
Suogostet, v. dem. (suokkot) blive lidt ti)!.
Suogotet, v. fad. (suokkot) densare, spis
sare, gjøre tyk eller tcet (— suokkodet).
3uoktmin, «eh. F
. (Bultecy forarget,
vred.
Suoibaget, v. inch. (suoibas) begynde at rave,
sjangle.
Suoibas, suoibbas, adj. (suoibbot) titubans,
instabilis, ravende, fjanglenbe (jfr. skieivas).
Suoibbanet, v. inch. = suoibaget.
Suoibbaset, adv. (suoibas) ravende, fjanglende.
Suoibbot, suoibom, v. n. vacillare, titubare,
rave, sjangle, vakle: jukkam olmus suoibbo,
den Drukne raner (jfr. skieivvot, noaissot,
daissot).
Suoibetet, v. mom. (suoibbot) semel titubare,
rave, yakleen Gang.
Suoibma, suoima 1. suoibma-puolda, s. Sy.
clivus sensim in altum exsurgens, lang
fornt ffraanenbe Bakke.
Suoibmet, v. a. Sy. = ladet.
8uoil)c» gaa og rave.
3uoid«tet, v. /iabii. gaa og rave
= suoibo vas3et.
Suoidnai, adj. vedf. suoidnas, (suoidne) rig
paa Sennegras.
Suoidnan, s. (suoidne) Navn paa Nen, som
er begM’lig ester eller har Vane til at cede
Sennegrces.
Suoidne, suoine, 5. Carex vesicaria, L.
Sennegrces eller fint Storgrces (som Lap
pente bruge i sine Komager istedetfor Strom
per), Ho, Foder (jfr. rasse); suini fierra,
et Senneknippe, en Germering.
Suoige, adv. certo, manifeste, sikkert, vist,
aabenbart: gal’ suoige dam mon matam,
det fan jeg ganste vist: albma-suoige vald
det, gielastaliat, tage, lyve aabenbart.
Suoikes, adj. Sy. diaphanus, transJucidus,
gjennemfigtig, gissen.
Suoiket, v. n. Sy. peTlucere, vccre gjennem-
sigtig.
Suoima 1. suoimak, suoibma, adj. Sy. 1)
sensim i altum exsurgens, forn ffraaner
langfomt opover. 2) mediocris, middel
maabtg.
Suoimen, adv. Sv. sensim, lente, lidt efter
lidt, langfomt.
Suoimot, suoimom, v. n. (dial.) sedari,
fagtne.
Suoinaiduttet, v. fad. (suoinaiduvvat) for-
fyne med Sennegrces.
Suoinaiduvvat, -duvam, v. subj. (suoidnai)
blive rigere paa Sennegrces (øm ©teb og Folk).
Suoinastet, v. a. (suoidne) in gramme
(carice) metendo vel colligendo occupatum
esse, vcere bestjceftiget med at flåa eller famle
Sennegrces, »ære paa ©laatteaan.
Suoinastægje, s. pers. (suoinastet) ©laatte=
karl.
suokkot.
Suogasmuvvat, -muvam, v. n. (suokkad)
= suokkot.
3uoido, «s/v. (snoiddat) ravende, sjanglende;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0755.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free