- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
582

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rotti. 582 Ruangud.
Dille rotte olbmuid ruoktot, (Stöbern fætter
Folk tübage; cacek rottijek, Bandet be
gynder at synke, falde,
Rottitallat, -talam, v. fad. fr. (rottit) 1)
labe flere (?)ien) brage i. lade flere Raider
sa-tte fig i Fart, 2) gjentagende træffe frem,
rippe op gamle Sager.
Rottitet, v. fad. (rottit) 1) lade rykke, rive,
slide i. 2) trcrkke frem, rippe op gamle
Sager, -tastet, v. dem. id.
Rotto, s. pestis, Pest, Sot; rotto-davdda, Pest.
Lotto, 5. Su. festinatio, Hast, Skyndsomhed.
Rotto, rodo, s. fruticetum, lueus, tæt BustadZ
af Lovtrcrer, Lund.
Rottoi, adj. vedf. rottos, (rotto) fuld af
Buskads, tæt befal med Lovtrcrer.
Rottot, v. n. Sv. pila ludere, spille Bold.
Rottotet, v. a. Sy. = rottit.
Rotem 1. rottern, s. Sv. lynx, Gaupe.
Roccui, adj. vedf. -ccus, impudicus, ohsce
nus, utugtig, som taler og ler untgtigt.
Roca, s. (rocas) rangifer femina, cornua
habens, solito compressiora, en Rensimle.
hvis Horn ere mere sammenklemte eller sprige
mindre fra hinanden end alminbeltgt (mods.
liedme-oaiwe). -cas, s. dem. id.
Rocaget, v. transl. (rocas) blive sammenklemt.
sammensnoret, indsnevret.
Roéas 1. rocés, roeåasa, adj. (fun enest.)
contrarius, coardatus, compressus, sam
menflemt, sammenkneben, ikke sprigende eller
stauende ud fra hinanden (iiccr om Renens
Horn == Sy. rocco), profundus, dyb i For
hold til Bredden (om Saab og Udhulning).
Roåastet 1. rocéstet, v. dem. (roccat) klemme
lidt sammen, knibe, snore sammen lidt, snevre
ind lidt! r. boakkanin, snore lidt sammen
mcd Bcrltet. -«tagtet, v. dem. id.
Rocos, adj. vedf. roco — rocas.
Rocos, s. Fr, pars tergi collo proxima, den
overste Tel af Ryggen, nærmen Ralfen.
Roöotatte, adj. (rocotet) som kan klemmcs !
sammen, snores ind.
Rocotet, v. fad, (roSSot) 1) lade Hemme, l
snore sammen, snevre ind. 2) lade sig
klemme sammen, kunne snevres ind.
Roccaset, adv. (rocas) fammenflemt, sammen
snoret.
Roccat, rocam, v. a. uno loco extenuare,
tenuiorem reddere, ffjoere smal eller aftrmde
en Gjenstand paa et enkelt Sted.
Rocce, adj. Sy. effrenus, utæmt, ufti;rlig.
Rocce, roce, s. (roccat) coardatio, contractu)
(de lacu vel fluvio, in angustum cursum
coardato), Indsnevring, Sammenklemming
(om Indso el. Elv, som sammenklemmes til
entrangt Lob), trangt Dalsore, langstrakt Grop.
Roccestet, v. a. Sy. comprimere. trykke,
klemme sammen.
Roccit, r. mom. semel comprimere, en (Sang
sammenklemme, fammenfnibe; r. Boavje, fnibe
Maren ind.
Rocco, adj. impudicus. losagttg (= roccui).
Rocco, adj. Sy. compressus, non divarica
tus, cacuminatus, fammentnjffer, tilspidset.
Roccolet, v. suhit. (roßcot) i Hast emme,
fnibe, snore sammen,
Roccot, adv. = roccaset.
Roccot, rocom, v. a. comprimere, constrin
gere, klemme, tnioe. imne fammen ’,med Snorc,
Sælte etc, jfr. Bavggat, carwit).
Rocudet, v. co)?/. (roccot) i Mag klemme,
fnibe, finare fammen.
; Rouggat, rougam, v. n. (dial.) = råvggat:
Rouggo, rougo, s. f dial.J = roavggo.
: Rouko, s. Sy. = roavggo.
Rouket, v. n. = raovggat.
Rouro, s. Sy. = roavkko.
Routatet, r. a. Sy. (route) cultro confodere.
Madare, stikke iljjæl, slagte.
Route, s. Sy. — ruovdde.
Rouvo, adv. Sy. celeriter. hurtigt.
Rovas, -vaca, s. dem. (rowe) Rben »ro,
libet Tag.
1 Rovdde, rovde, s. = ruovdde.
Rovggo, rovgo, s. pleiades. Srjrfijernen.
Rovkko, rovko, s. = roavkko.
Roykkui, adj. vedf. rovkkus, (roavkko) fuld
af Hulheder, 2labningei ind under.
Rovkus, -kuca, s. (lem. (roavkko) liden
Aabning eller Hulhed (mb under noaet).
Rovci rovci, adv. se roakce.
Rovvadet, v. fad. (rowat) lade gjore Ende
paa, lade tilintetajore.
Rovvalet, v. suhit. (rowat) i Hast gjore
Ende paa,
Rowat, rovam, v. a. interimere, delere, gjore
Ende paa, ttlintetgjore; gumpe rovai boccu,
ja mon rowim gumpe, Ulven gjorde Ende
paa Renen, og jeg gjorde Ende paa Ulven.
Rowe, s. Sy. — roavve (3).
Rowe, rove, s. l)pons, Bro: rowe læ joga
rasta, ber gaar Bro over Elven. 2) tedum,
Tag. 3) lamella (ferrea) cymbis refieien
dis ant soleis subjicienda. mnd lernplade
til at flikke Baade med, noget at lægge under
den runde Lap paa Saaler (jfr. duodde).
Rowit, v. a. (rowe) pontem jüngere, slaa
Bro over; r. joga, slaa Bro over en Elv.
Rowolas, adj. (roawot) som ofte Halter eller
stikker lid! paa det tne Ben.
Rowodet, r. dem. (roawot) halte lidt eller
stikke lidt paa det ene Ben paa Grund af
Sygdommen roavve.
Rua 1. ruoi 1. ruva, adv. Sv. cito, cele
riter, hastigt, fort.
Ruangud, v. n, E. mugire, brole.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0648.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free