- Project Runeberg -  Opstandelse /
567

(1899) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Abraham Kaaran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje Del - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

* Opstandelse.

567

„Hvad skal jeg gjøre? Skalv jeg forsvinde?" spurgte
Nechljudow.

Marja Pavlovna smilte med, sit yndige Barnesmil.

V „Ja — tildels."

„Hvordan tildels ?"

„Nei, det er noget Sludder; men jeg vil sige Dem,
at hun formodentlig indser det hensynsløse i Simonsons
Kjærlighed — han sagde jo ingenting til hende. Hun
føler sig naturligvis smigret, men samtidig er hun ogsaa
bange for den. De ved jo, at jeg ikke er kompetent
til at dømme i disse Sager; men jeg synes, at fra hans
Side er det den almindelige Mands Følelse, skjønt den
er maskeret; han siger, at denne Kjærlighed styrker hans
Energi, og at den er platonisk; men jeg tror, at selv
om det er saa, saa ligger alligevel den samme Afskyelighed
paa Bunden — akkurat som mellem Novodworow og
Grabetz."

Marja Pavlovna undveg Spørgsmaalet, han gjorde
hende, optaget som hun var af sit Yndlingsthema.

„Altsaa — hvad skal jeg gjøre?" gjentog
Nechljudow sit Spørgsmaal.

„Jeg synes, De maa tale med hende selv; det er
jo det bedste, at I kommer til Klarhed. Jeg skal hente
hende herind, vil De ?" svarede Marja Pavlovna.

„Gjør det," sagde Nechljudow, og Marja Pavlovna
gik ud.

En besynderlig Følelse greb Nechljudow, da han blev
alene i den lille Celle, hvor han hørte Wera
Jefremow-nas rolige Pusten, der af .og til afbrødes ved, at hun
stønnede, og de kriminelle Fangers Summen bag
Dobbeltdørene.

Dette, hvad Simonson havde sagt ham, befriede ham
fra den Forpligtelse, som han havde taget paa sig, og
som i enkelte . Øieblikket Svaghed syntes ham tung at
bære; alligevel var det nu ikke alene ubehageligt for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:34:09 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opstand/0573.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free