Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femårsplanene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
107
dene gravde egne brønder på sin egen eiendom, var det ikke
noe under i at livegenskapets ophevelse blev en økonomisk
blomstringstid for godseierne. Men da godseierne var jaget og
all utplyndringen avskaffet blev selve opdelingen allikevel bestå
ende. Man tenker sig bare hvilken tid det tok for hver bonde
å gå rundt i dette veldige virvar for å komme til alle sine en
kelte jordlapper. Og hvad der gikk av jord til veier til hver
enkelt, og hvad det la for kilder til splid om jordlappene og deres
nøiaktige grenser, om kua til den ene som kom inn på marken
til den andre, om gjerdeforhold og veivedlikehold, og verdifor
ringelse når lappen lå mange verst borte fra landsbyen. Og her
gikk bøndene og stelte med sin jord med gamle arbeidsredskaper
- for størstedelen i egner hvor de fremmede hære hadde brent
landsbyer, slaktet ned kveg, tatt redskaper hvor altså gjen
opbygningen stilte millioner vanskelige daglige detaljopgaver for
å bringe det på fote igjen. I dette brokete miljø begynte koope
rasjonen å skape den praktiske erfaring for lønnsomhet av felles
ariften og fellessalg av produktene, felles redskapsanskaffelse.
Det var en begynnelse, ingen dårlig begynnelse. De russiske
bønder er ikke anderledes enn andre bønder forsiktige, skep
tiske, konservative overfor alt uprøvet. De vil se og erfare før
de bestemmer sig. Man skal tenke litt over dette med erfaring
og derav trekke visse riktige slutninger om hvorfor de støtter
bolsjevikene og ikke har noen lengten efter de emigrerte herrer,
tvertimot er de villig til å gripe til våben for å hindre «rednings
mennene» fra hovedkvarteret i Paris å komme tilbake som herrer.
Privatdriften i jordbruket så slik ut, når vi regner verdiene
] millioner rubler av avkastningen og efter et ensartet prisnivå:
I 1928 var bare 2,1 prosent av landbruksproduktet frembragt
ved fellesdrift. Den alt overveiende jordbruksproduksjon, nesten
98 prosent var privat drift. I 1929 var det øket til nesten 4 pro
sent fellesdrift. Selv om man kunde notere at fellesdriften var
fordoblet, var det ennu meget langt fra noen avgjørende avskaf
felse av den gamle kapitalistiske jordbruksmetode. Men i 1930
springer fellesdriften, «kollektiviseringen» op til 34,3 %. I 1931
er tallet øket til 62 og i 1932 blev det 75 %. Tre fjerdedeler av
Jordens grøde er avlet på et socialistisk grunnlag!
Et fantastisk resultat! Femårsplanen har regnet med 37 5 %
kollektivisering i 1933. På den vanskeligste av alle fronter er
femårsplanen overskredet allerede i det tredje år.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
