Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
255
kommunal stemmerett, da det som nevnt var forbundet med
forslag om andre lovendringer. Landskvinnestemmerettsforenin-
gen fremsatte derfor et lignende forslag og likeså 5 stortings-
representanter (fire socialdemokrater og en arbeiderdemokrat).
Det var en seier for saken at ikke alene de 4 venstremenn i
kenstitusjonskomitéen i 1910, men også en frisinnet og to
høiremenn tilrådet almindelig kommunal stemmerett. For første
gang 1 kvinnestemmerettens historie var det ikke én i konstitu-
sjonskomitéen som talte mot en stemmerettsutvidelse til kvin-
ner. Det hadde nu vist sig, het det i den enstemmige innstilling,
at kvinner ønsket stemmeretten og i stigende grad benyttet sig
av den. Fra 1901 til 1907 var den prosentvise valgdeltagelse på
landet steget til over det dobbelte, fra 9,5 pst. til 19,1: i byene
var den i det samme tidsrum øket fra 48 pst. til 62,2, en valg-
deltagelse som var nær op til mennenes. Og det var blitt klart
at kvinnene ikke virket forstyrrende på den jevne og rolige ut-
vikling.
I fellesmøte av høires og frisinnede venstres stortingsgruppe
forsøkte, ifølge «Socialdemokraten» (27. april), en del av hørre å
motarbeide reformens innførelse på dette tidspunkt, men blev
aldeles overstemt. Også i høirepressen hørtes advarende røster.
«Morgenbladet» skrev 6. mai at innstillingen var et nytt utslag
av politisk teoretisering: «Fordi man har begaaet en Overilelse
m. h. til de mandlige Vælgere, skulde dog ikke deri være Grund
til at gaa videre paa Letsindighedens Vei — — for at tækkes
Damerne.»
Men «Dagbladet» (1. okt. 1912) rettet en takk til høire, som
kom sent, men dog kom med, og uttalte sin glede over at en
gammel venstresak var nær sin endelige seier. Senere kunde
bladet ikke la være å spotte og antyde at nu hadde høire gjort
en kuvending. Nu var kvinnen i partiets øine plutselig blitt en
annen. Man ler ikke lenger av henne, men lytter til hennes
tale. Kvinnen har fått opgaver utenfor hjemmet, har store
gaver for politisk liv. Hun er nasjonens salt. Det vil si de av
dem som hadde noe, de som alt hadde stemmerett; de andre
hadde ingen gaver utenfor strømpestopning og matlagning.
Det som gav debatten om kvinnestemmeretten liv og farve,
var statsråd Arctanders optreden både i Odelsting og Lagting.
Statsråden, som talte helt på egne vegne og ikke på Regjeringens,
advarte sterkt og inntrengende mot stemmerettsutvidelsen. I og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
