Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
arbeidstid og arbeide som hverken kunde utvikle evne eller
vilje, skulde nok kvinner få beskjeftigelse. Men 1 de høiere poster,
der embedsstanden satt godt og lunt i det, i stillinger fra 3 000
til 12000 kroner, der matte de ikke slippe til. «Og vilde nogen
foreslaa det, da skulde vi nok faa høre Skrig fra vore Konserva-
tive, eller rettere sagt, vi har allerede hørt det.»
Ikke mange måneder i forveien hadde en innsender i «Mor-
genbladet» (28. okt. 1884) uttalt sin frykt for at «den egentlige
Kvindenatur ganske vilde forandres eller rent forsvinde», når
kvinner blev ansatt i høie og ansvarsfulle stillinger — — «tror
man,» heter det her, «at den Kvinde, der kanske i mange Aar
har indehavt en fremskudt Stilling i Samfundet, en Stilling, hvis
Arbeide og Besværlighed ikke alene har skjærpet Tanke og
Evne, men ogsaa hærdet og staalsat Sindet, jeg gjentager, tror
man, at denne Kvinde saadan med engang vil kaste alt dette
overbord og ofre sig for de nye og hidtil fremmede Pligter med
den blide Omhu og Kjærlighed, der altid maa findes hos Kvin-
den som Hustru og Moder? Neppe!»
I begynnelsen av 90-årene kom to forslag om kvinners ad-
gang til embeder, begge private og fremsatt av venstremenn.
H. E. Berner foreslo i 1891 alle embeder åpnet for kvinner,
V. Ullmann 1 1893 alle undtagen de geistlige embeder. Når Ull-
mann ikke tok presteembedene med, var det neppe av prinsipielle
grunner, men vel i det håp at forslaget lettere vilde gå igjennem
med den begrensning.
Statsmyndighetene, som så hurtig hadde åpnet alle utdan-
nelsesanstalter for kvinner, forhastet sig ikke med disse lovfor-
slag. Ennu var det bare noen ganske få kvinner som stod fer-
dige til å gå inn i embedsstillinger. I 1890-årene får man de før-
ste kvinnelige kandidater, Marie Geelmuyden i realfag (1890),
Kathrine Dahl i jus (1890), Clara Holst i filologi (1896) og
Valborg Lerche i teologi (1899).
Den tidligst utdannede kvinnelige læge i Norge er Marie
Spangberg Holt. Snart fulgte flere efter. De kvinnelige læger
hadde den fordel at de med engang kunde nytte sine kunnskaper.
I og med sin embedseksamen fikk de som sine mannlige kolleger
licentia practicandi.
Med rette kunde statsmyndighetene peke på at det fore-
løbig intet praktisk behov var for å åpne embedene for kvinner.
Av betydning var det også at kvinnelige embedsmenn var ukjente
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
