Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
sitt eget festekontor i Rosenkrantzgaten nr. 16. I 1887 skriver
socialister som Jeppesen og dr. Oscar Nissen om de kvinnelige
tjeneres kår. Man beklager sig over den oprørende bestemmelse
i tyendeloven at husbonden har rett til å refse sitt tyende med
prylestraff, over det slette kosthold, over sundhetsfarlige pike-
værelser uten ovn, over at pikene ikke engang fikk den korte
fritid hver fjortende dag, som var fastsatt 1 tyendeloven, o. s. v.
I 1889 opfordrer «Socialdemokraten»s redaksjon (17. okt.)
folk til å opgi navn og adresse på de herskaper som har opført
sig «rått og umenneskelig» mot sine tjenestefolk.
Og i slutningen av juni 1890 sammenkalte dr. Oscar Nissen
et møte av hushjelper og husmødre. Alle hushjelper var stemt
for å danne fagforening. «Morgenbladet» kom i harnisk: «Tje-
nestepigene her i byen,» het det i en leder, «vil forhaabentlig
nok indse, at deres sag ikke fremmes ved opviglende tale-
maader, og det bedrøvelige udfald af fyrstikpakkerskenes streyk,
vil kunne lære dem, hvor ufornuftig det er at betro sig 1 agita-
torers hænder. — — — Vi anmoder kvindelæge Nissen om at
lade kvinderne her 1 byen i fred.»
5. oktober 1890 blev Tjenestepigernes forening stiftet i Arbei-
dersamfundets store sal. Omtrent 500 mennesker, vesentlig hus-
hjelper, var samlet og det meldte sig omtrent 200 på stedet.
Dr. Nissen innledet og opfordret pikene til å gå med 1 arbeider-
bevegelsen. Foreningen burde slutte sig til det norske arbeider-
parti og delta 1 bygningen av partiets hus. På et senere møte
blev lover vedtatt og styre valgt. Foreningens formål var ifølge
S I å «hæve tjenestepigernes samfundslige og økonomiske stil-
ling». I statuttene bestemtes at laget bl. a. skulde arbeide for
kortere arbeidstid, bedre pikeværelse, øket lønn. Styret skulde
bestå av en «forkvinne» og 6 andre medlemmer. $ 11 fastsatte
at laget skulde slutte sig til det norske arbeiderparti og betale
den avgift som vilde bli fastsatt for kvinnelige særlag. («Ny-
lænde» 1890, s. 368.)
At mange husmødre hadde liten forståelse for de kvinnelige
tjenere kan sees av små innlegg 1 «Morgenbladet». Det høieste
man kunde drive det til, var å innrømme at der «sagtens» lå
«nogen Berettigelse i Tjenestepigebevægelsen».
Kvinnesakskvinnene hadde kanskje gjennemgående større
forståelse og innfølingsevne, nar det gjaldt arbeiderskene. I et
foredrag om husmødres forhold til tjenestepikespørsmålet, holdt i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
