- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens Saga /
195

(1931) [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste — Havforskning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I VIDENSKAPENS TJENESTE

nordkyst. Tegning av Fridtjof Nansen.

På havet mellem Norge og Island.

«Livet er lyst stundom. Vi har nådd den første seier på vår
ferd. Inatt fikk vi våre drivgarn fulle av sild, blank, blinkende stor
sild. En sei fikk vi også og to store torsk, midt ute på havet.

Hjort er strålende stolt over denne bekreftelse på sine forvent?
ninger. Han var kommet til den slutning, at de fiskearter som gir
oss våre store fiskerier, ikke er bundet bare til bankene og kyst?
strøkene, men er utbredt over hele havet, også over de store dyp
overalt hvor de finner livskår. Han var blitt styrket i dette ved
det som bottlenosefangerne fortalte om fiskemengder ute på åpne
havet.

Her har vi altså de sikre beviser. Med ett slag mangedobles
feltet, hvorfra fiskeriene får sine rikdommer, havets fiskemengder
synes mere uuttømmelig enn vi våget å tro.

Nu er jeg spent på ueren vest for Jan Mayen hvor jeg i 1882
fant en klapmytsmage dørgende full av friske uer som måtte være
tatt nettop. Og det var midt ute på dype havet. — Og så tenker
jeg også på all fisken jeg fant i magene på håkjerringene vi dengang
tok i Danmarkstredet mellem Island og Grønland!

Vi holdt jo torsk og uer og slikt mest for bunnfisk, og vi skjel?
net dem fra de såkalte pelagiske fisk som streifer om fritt i havet,
som f. eks. makrellen, men nu blir de jo nærmest pelagiske alle ihop.

Det er havblikk. Lange dønninger som vuggende stål, sakte
skvalp mot skuteveggen, solens ildkule går ned i blålig purpur.
Havhesten, på tyste vinger, er flittig påferde over havspeilet, uavlate?
lig kryssende solstripen, og som søkende noget de aldri finner. Men
herregud, det gjør vi vel alle. .

195

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansesaga/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free