Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Foran ferden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORAN GRØNLANDSFERDEN
71
nordmann og spurt efter ham, men uten å si hvem han var. Han
var lang og ljus, og føiet han til med et smil, ingen vinterrock.
Så var det vel en sjømann igjen eller lignende som trengte en frakk.
Så kom han selv. Høi og rank, «lang og ljus». Det lyse håret
litt lurvet strøket tilbake fra den svære pannen. «Han rakte mig
hånden med et eiendommelig varmende smil og presenterte sig selv.
De vil gå over Grønland?
Jeg hadde tenkt det, ja.
Jeg så ham inn i øinene. Übeskrivelig trygg og tillitvekkende
stod han der med det gode smilet i det grovskårne kraftige ansiktet.
Skjønt han hele tiden var akkurat den samme, jevn, likefrem, næsten
litt keitet i sitt vesen, var det allikevel som han vokste med hvert
ord. Denne plan, på ski fra østkysten, — som jeg for et øieblikk
siden hadde tenkt på som en splitter gal idé, blev under samtalen
med ham til det naturligste av verden. Og med én gang gikk det
usvikelig sikkert op for mig: han vil gjøre det, likeså sikkert som
vi nu sitter her og snakker om det.
Han som jeg to timer før ikke hadde visst navnet på engang,
var i disse få minutter — som om også det falt av sig selv — blitt
mig som om jeg hadde kjent ham alle dager, og jeg følte uten nogen
refleksjon over hvordan det var kommet, at jeg vilde være stolt og
lykkelig ved å være hans venn for hele livet.» Nordenskiold syntes
nok Nansens plan var dumdristig, men ikke absolutt ugjennemførlig.
Nansens personlighet gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han blev
mer og mer interessert og gav Nansen mange gode råd. Da de
møttes 2 år senere, var den dumdristige plan gjennemført, Grønlands*
isen for første gang passert.
Den Ilte novbr. 1887 skrev han søknad til det akademiske
kollegium om et bidrag — kr. 5 000,00 — til ekspedisjonen. Den be*
gynner slik : «Det er min hensikt til sommeren å foreta en reise over
Grønlands innlandsis fra østkysten til vestkysten», og den slutter
med å anføre Nordenskiolds ord : «Utredningen av Grønlands virke*
lige beskaffenhet har en så stor og så gjennemgripende betydning i
videnskapelig henseende at man for nærværende neppe torde kunne
opstille et viktigere mål for en polekspedisjon enn just en utredning
av naturforholdene i det indre av dette land.»
Kollegiet anbefalte varmt hans andragende. Men regjeringen sa
nei. Et av dens blader skrev at det var ingen grunn til at det norske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
