Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVI. Drikk, avhold og sparsommelighet - XXVII. Samfundsstyret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204 I^onHon
Het Sanne og det Gode neH i halsen pa Hen konen som
lager fioler til tre kartbing grosset, men de vil få noen til
å krabbe sig ned av ryggen på henne og holde op med
å stappe i sig selv til He lik romerne må gå i bad og svette
det ut igjen. Og til sin skrekk vil de opdage at de selv
må se å få krabbet sig ned av ryggen til den konen, likeså
vel som av ryggene til en del andre koner og barn, som de
ikke drømte om at de red på.
xxvu.
Samfundsstyret.
I dette siste kapitlet vil det være på sin plass å se på
den sooiale avgrunnen i sin helhet, og stille visse spørs
mål til civilisasjonen, og i og med svarene vil civilisa
sponen stå eller falle. For eksempel: Har civilisasjonen
bedret menneskenes kår? Her er mennesket brukt om
gjennomsnittsmennesket. Altså tar spørsmålet sig slik ut:
Har civilisasjonen bedret kårene for gjennemsnittsmennesket?
La oss se: I Alaska, langs breddene av Yukonfloden
nær munningen bor innuitfolket. Det er et meget primitivt
folk, som bare viser sparsomme trekk av den veldige
innretningen: civilisasjonen. Formuen løper kanskje op
til £2 pr. hode. De skaffer sig livberge ved jakt og fiske
og bruker til det spyd og piler med benspiss. De lider
aldri av mangel på husvær. Klærne som vesentlig er
laget av dyreskinn, er varme. De mangler aldri brensel
til ilden eller tømmer til husene som de bygger halvt
under jorden, og der de nar det lunt og godt i den spreng
kalde årstiden. Om sommeren bor de i telt som er åpne
for frisk, kjølig bris. ve er sunde, sterke og lykkelige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
