- Project Runeberg -  En tur i Sverige /
47

(1869) [MARC] Author: Edwin Jessen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

47

Krus Melk med et Par Mundfuld af et Rugbrød, ikke
Knækkebrød, men blødt, bagt i Form som en liden
Møllesten, „ikke godt, men dog til at spise." En
Gang til, om Eftermiddagen, havde jeg forlangt Melk,
men faat den saa ubehagelig, med smudsig Afsmag,
at jeg ikke kunde drikke den. — Ad et Kjørespor gik
jeg Gjenvej tilbage til Landevejen, og videre mod Nord.
En liden kvik brunøjet finsk pojke traf jeg i Skoven
og snakkede med ham (spurgte ham bl. A. hvad
Graner hed paa Finsk; Svar: manduja, ikke, saa vidt jeg
kunde høre, mcendyjæ, som der staar i Ordbøgerne).
Landskabet blev vildere, og synteä endnu ensommere
end før. Store Bjergdrag. Vejen stærkt bakket. Alt
var friskt og grønt heroppe; Græs og Mos ikke svedet;
Jorden ikke udtørret, saa tynd den laa over
Stengrunden. Saa nær under de norske Fjelde var faldet
Regn. Et Par Mil syd for var Tørken som i det
øvrige Sverige. Her var vel tørrere end andre Aar,
men ikke som til Misvækst. Under Granerne ved Vejen,
mellem de utallige Stenblokke, voxede Blaabær i utrolig
Mængde, store, saftige, velkomne efter Dagens Sultekur.
Jeg kunde sidde længe paa samme Blok og plukke som
rappest uden at flytte mig; saa fulde var Buskene,
Et Par Gange kom jeg forbi de triste finske porter.
Hvis Flatås Gjæstgivergaard saa saaledes ud, var det
maaske bedre at sove ude. Jeg raabte op til en
gumma, der slæbte Kvas paa Ryggen op til et porte,
hvor langt der var til Flatås, og fik det ulystelige
Svar „2 fjärdingsväg" (d. e. 3 Fjerdingvej dansk).
Jeg vidste ikke, hvor tidlig Finner gaar til Hvile, og
skyndte mig for at naa derhen før 9; saa kunde jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 20:29:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/jeenturisv/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free