- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
244

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

244
og saa sa Carl at De hadde været en bekjendt
malerinde før De blev gift. Hadde et stort billede
paa galleriet —.»
«Nei den guttenl» Ida Elisabeth lo høit. «Det
er bare skrøn og fantasi der er nogen billeder av
min bedstefar paa nogen gallerier. Det maa være
det som har satt ungen paa den idé. Jacob Siveking,
De vet, han vestlandsmaleren.»
Toksvold nikket, saa Ida Elisabeth kunde se at
han aldrig hadde hørt Jacob Sivekings navn nævnt
før.
«Er det ikke sandt da at De maler ogsaa —?»
«Jeg sitter og klatter sammen noget smaatteri til
guttene sommetider. Tegne litt det kan vi alle i vor
familie. Min bror vilde været maler. Ja jeg og for*
resten men saa mistet min far alle pengene sine,
og saa maatte jeg slutte paa tegneskolen.»
Han nikket og saa svært deltagende ut. Men saa
var det angaaende denne turen da?
Ida Elisabeth vilde faa lov til at tænke paa det
til imorgen. De kunde jo snakke om det i tele*
fonen.
Nei den Carl, tænkte hun da Toksvold var
gaatt og hun tok paa med vandbæringen igjen. Tænk
at han ogsaa er saa fæl til at finde paa historier og
skryte da - ? Saa kom hun paa at det hadde hun
da vist igrunden gjort selv ogsaa nu ikveld en
liten smule ialfald, da hun snakket om at hun hadde
maattet avbryte sine studier paa tegneskolen, fordi
hendes far hadde mistet pengene sine. Faktisk hadde
hun jo sluttet længe før, fordi hun var blit lei det —.
Og oldefar Siveking hadde hun forfremmet til bedste*
far og latt som hun gik ut fra at alle mennesker
visste om ham —. Hun lo litt over sig seiv. Kan*
ske alle mennesker har en liten rem av den huden —.
Hvis han ringte op om denne turen, saa trodde
hun at hun vilde si jatak. Men hun ringte sande*
lig ikke ham op, hvis ikke hun hørte mere fra ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0250.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free