- Project Runeberg -  Ida Elisabeth /
203

(1932) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 1

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

203
faa blit, med førsteetagen av umalt og lusgraatt, sink*
laftet tømmer og ovenpaa en kvist som var panelet
og smurt over med enslags tynd okkergul under*
maling. I hendes tid hadde de panelbordene brukt
at løsne ret som det var og klappre og ramle hver*
gang det blaaste litt sterkt.
Paa den anden siden av veien laa en flat furumo
med magre utrivelige trær. Stammerne var gule, og
farven hadde hun engang faatt for sig mindet om
harsk salt ørret, de grisne kroner falmet og blev lyst
olivengrønne i baren tidlig paa sommeren alt. Hun
hadde gaatt indover moen med barna sommerkvel*
derne, naar hun kunde ta sig en liten fristund. Marte
Bø hadde laant hende en gammel sportsvogn til
Tryggve han likte sig, naar den rigtig humpet og
skvatt over stener og ujevnheter i det gamle hjul*
sporet som førte ind til et grustak. Skogbunden var
bare graa mose og mørke tufser av utrivelig lyng
bortover store stener som saa ut som en elv hadde
lagt dem efter sig engang i gamle dager. Kanske
den hadde været svær engang, den vesle Aasdals*
elven som randt inde paa moen det var den som
kom ut i storelven litt nedenfor Viker. Hun pleiet
at gaa saa langt som frem til elven; den strømmet
med en egen lys brusen i sit leie av runde bleke
stener, og Carl sprang hit og dit og grus og
smaasten ut i strømmen og lette efter bær i lyngen.
Lyden av det rindende vand og den hete tørre furu*
lugten fra moen gjorde godt dypt ind i hende. Men
saa stygt som hun syntes her var paa Østlandet det
første hun var her. Disse lave lodne aaserne som
likesom drog sig saa langsommelig tilbake, det
var da ikke fjeld. Og tørt og solsvidd var her,
ingen farver hverken i luften eller paa jorden
himmelen var bare blaa eller bare graa, skogen grøn*
svart og bakkerne som gaardene laa paa gulsvidde
fra tidlig paa sommeren. Nede her paa bunden av
dalen støvet og støvet det, saa alting var graatt be*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idaelisa/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free