- Project Runeberg -  Gymnadenia /
166

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 66
pike har e n elsker, saa er hun tilgjængelig for alle og
enhver uten persons anseelse, og saa flyr de som han
hunder efter en tispe. Men det skulde det ikke bli
noget av. Værelse — det vilde si at de maatte flnde
en viss type av vertinde som vilde late som hun var
diskret — ikke altfor morsomt det heller —.
For at støtte op sin egen selvagtelse under den
økende følelse av moralsk konfusjon trasset Paul sig til
at Lucy kom ut paa Linløkka en søndag sisst i januar.
Da hadde han netop faat hende installert paa et nok
saa pent solværelse i en av smaagaterne bakom Hol
bergs plass — hos en enkefrue som saa ut som hun
ikke vilde gjøre ophævelser, hvis de selv iagttok en
smule dekorum.
Hun kom ut med halvelve-toget, saa det blev jo
en temmelig lang dag at faa bugt med. Paul var litt
nervøs, da han møtte op paa stationen — han maatte
forberede hende paa at sagt noget saant direkte om at
de var forlovet hadde han ikke; de brukte ikke det
der i gaarden. — Halstein Garnaas hadde kommet
hjemme hos dem i det meste av tre fjerdingaar, før
moren foreslog dus. Han hadde bare sagt til sin mor,
det var en ung pike som han hadde været meget
sammen med i det sisste; han vilde gjerne moren
skulde bli kjendt med hende. Til det hadde hun svaret
ja naturligvis, børnenes venner var altid velkomne her
ute —.
Det gik rigtig bra; Lucy forsnakket sig jo ikke
akkurat, men det lot da til at Julie Selmers gjestfri og
likefremme mottagelse litt efter litt fik hende til at føle
sig nogenlunde trygg derute. Etpar ganger — det
var naar Julie hadde sagt noget saant omsorgsfuldt og
muntert fortrolig: «sæt Dem hit nu, frøken Arnesen,
saa De sitter litt godt,» eller «De skal se, naar De
kommer hitut ivaar» — saa Lucy paa hans mor med
dette rare, sky og blide uttryk, saa Paul kjendte sin
ømhet for hende næsten som et såar i brystet. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free