- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
172

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bulichov og andre». Det er et tidsbillede fra dagene
like far revolusjonen, en storkjøbmanns hjem; mannen
selv er skildret med en robust ømhet som ellers sjelden
blir klassefienden tildel. Det har en stor scene: til

slutt, da Bulichov ligger og skal dø, ber han datteren
som han elsker være hos sig. Hun er revolusjonær. Mens
hun sitter hos den døende, klinger Marseillaisen gjennem
luften, det er februar-revolusjonen som setter inn, hun
styrter fra faren op trappen som skjærer diagonalt
gjennem rummet, mot vinduet, det er som hun taper sig i
bruset av musikken og kveldslyset, mens den gamle dør.
Disse sekundene blir et uforglemmelig symbol på
revolusjonens grusomhet og stolthet.

Dette skuespill opføres for tiden også på
Kunstner-teatret, Stanislavskis berømte scene, som forøvrig er
blitt omdøpt til Gorki-teatret. Overhodet, der er ikke
få ting som efter mesterens hjemkomst har fått hans
navn, byer, parker, flyveeskadroner. Selv Moskvas
hovedgate, Tverskaja, hvor Pusjkin står og drømmer,
heter nu Gorki-gaten. Og folk sier: «har du sett den
nye innskriften på Pusjkin-statuen?» «Pusjkin — på
vegne av Gorki.»

Men mer enn Gorki er det Tjekof som har preget
dette teatret; ennu er det Tjekofs symbol, måken, som
spiler sine vinger på dets forteppe. Her er
humanismens store skanse i Moskva; her møter en defensoratet
for alt menneskelig.

Det første revolusjonsdramaet som Stanislavski
op-førte — «I familien Turbins dager» av Bulgaroff —
gir i en sum hele dette teatrets ånd. Det er et skuespill
om de hvite, en officersfamilie i Kieff. Dette miljøet
er skildret med en slik smertelig skjønnhet at en føler
en ufortjent lykke over å få sitte under samme tak som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free