Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
X. VOLGA
FISKERIENE
Vi hadde fått et sterkt intrykk av den store
betydning som fiskeriene har for folkene her. I det
hele er det noe enestående merkelig slike uhyre
fiske-mengder av forskjellig slag som blir fisket op i
årets løp, men mest om våren og forsommeren, i
Volga-deltaet og i det grunne havet utenfor, bare noen få
meter dypt.
Ved siden av det ovenfor omtalte vobla-fiske er
sille-fisket her ved Volga’s munning det største og viktigste.
De kaspiske sille-arter eller «mai-fisk» tilhører en egen
slekt, Caspialosa, som står nær slekten Alosa, hvortil
hører den største sille-art, stamsillen (Alosa vulgaris,
Cuv.), op til 60 cm. lang. Den forekommer langs
Europas kyster og går op i elvene for å gyte; det samme
gjør de fleste kaspiske sille-arter, eller de går ialfall op
i det ferske vann i eller foran Valga-deltaet.
Den viktigste art for fisket er Volga-sillen
(Caspialosa volgensis).1 Den vandrer i masse op i
Volga-del-taet i begynnelsen av mai for å gyte i mai og juni;
trekket varer i 5—7 dager, da også hovedfangsten
foregår, ofte i uhyre mengder. Den når i stort antall helt
op til Stalingrad (Tsaritsin), og enkeltvis enda meget
lenger. Av denne sill bukker bare en mindre del unner
1 Om denne og følgende arter jfr. A. Behning, a. v. ss. 78 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
