Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Over ryggen av Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER RYGGEN AV KAUKASUS
45
persisk dar-i-Alan), eller også kalt Iberernes (eller
Sar-matenes) port. Hvordan kan det her ha vært
fremkomst for folk og buskap, og for karavaner, enn si for
store hærer og folke-tog med tross, før denne veien ble
bygget? Men vi vet altså at her för det folk alt i
bronsealderen for fire tusen år siden, og vel lenge, lenge før
den tid. Her drog i det 8. århundre f. Kr.
Kimmerier-nes skarer igjennem, og overfalt Georgia og Khaldernes
rike i det nuværende Armenia, og truet Assyria. Fra
Strabo’s skildring (XI, 3,5) av reisen over fjellet, som tok
syv dager, kan vi også slutte at det har vært en
benyttet vei på hans tid (omkr. Kr. føds.). Araberen Jakut
ei Hamavi (omkr. 1230 e. Kr.) omtaler passet som
veien til Alanenes lann, og han nevner tilmed en bro
over elven (se nedenfor). I 1769 gikk den russiske
general Todleben med 400 mann og fire kanoner gjennem
passet til Tiflis, og i 1783 fraktet Russerne 4 kanoner
den vei; men året efter begynte de anlegget av en
mili-tær-vei her nordfra. Den nuværende ypperlige vei ble,
som før nevnt, fullført i 1861.
Også i gammel tid må det ha vært en slags vei til
dels bygget av menneske-hånn gjennem denne trange
kløften, ialfall må noe ha vært gjort for å lette
fremkomsten på de vanskeligste stedene, hvor berg-veggene
stuper lukt ned i strøm-hvirvlene. Det er vel tenkelig
at når elven på enkelte årstider var liten, var det en
slags fremkomst efter elve-leiet. Men når den er større
som nu, fyller de rivende vann-masser hele bunnen av
kløften, og det er ikke fremkomst å øine for folk eller
fe uten vinger langs de stupbratte sidene. — Men lett må
det ha vært til alle tider for en liten styrke å stenge
gjennemgangen her for den sterkeste hær.
Vi kom igjen ned til elven, og en bro førte over til
den høire siden. Men enda trangere ble kløften, det var
som vi ble knuget inne på bunnen av denne revnen i fjellet,
mellem de veldige, høie sten-massene. Alene slik kan
veien være når en nærmer sig Helvete. Og lengere frem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
