Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. metafysisk utviklingsfilosofi 131
og uten avbrudd. Med andre ord: Tiden — det vil si som
det varende, la durée — er virkelighetens form for sjelen.
Ennu noe følger av, at sjelens liv ikke kan stykkes op i løse
beter, nemlig at deterministene tar feil; det som rører sig i
sjelen går ikke inn under nødvendighetens lov. Den
menneskelige personlighet eier en fri vilje: den syner sig i, at
gjerningen hos mennesket fremgår av dets egen indre natur, ikke
av vitenskapelig skilte spesialårsaker.
Det metafysiske syn som alt er uttalt i denne lære, blir
utfyllt med andre lærdommer i samme ånd. Det rår nogen
uenighet, om Bergson med rette blir holdt for en dualist; han
har skiftet endel standpunkt i denne sak. Fast står, at ånd
og materie i hans øiner har en inbyrdes sterkt motsigende
karakter. «Materie er handling som stadig ophever sig selv».
Stoffet virker sinkende på ånden som altid vil utfolde sig mer
og mer. Den er et gnag, et slit på det åndelige
(sammenlign Ravaisson). Sjel og stoff setter hinannen møte i livet.
Sin opfatning av livet har Bergson skildret i «Den skapende
Utvikling», det verk som har båret hans tanker lengst frem.
Livet er en form for åndens aktivitet. Det fortsetter en strøm
som går gjennem universet. Bergson er en tilhenger av
utviklingslæren, likesom på sitt vis Fouillée, Guyau og flere franske
tenkere av den idealistiske retning. Men det er
evolusjons-lære i en egen form det her er tale om. Bergson order en
utvikling ut fra et fritt åndelig prinsip, et prinsip som på hvert
punkt er skapende og formende, uhemmet av stoffets lover
og uberørt av de biologiske faktorer, som er kjent under navn
av arv, naturlig tilpassning og strid for livet. Åndslivet har
særegne utviklingsvilkår, slike som ikke kan forklares ut fra
rent naturvitenskapelige forutsetninger, men som er
eiendommelig for fornuftverdenen. Det rår innen tilværets
forskjellige systemer en opdrift, et løftende prinsip. Bergson
viser til livets samling av stadig mere fint grenede former
og fører frem sin lære om livsopkommet som sprudler frem,
élan vital. Intellektualismen miskjenner grunbygningen i
tilværet. Nøklen til visdommens rike hviler ikke hos intellekten.
Forstanden er bare et redskap for å tilpasse sig til de givne
vilkår og greie striden for livsopholdet. Nærmere til livets
kilder kommer en ad en annen vei, nemlig gjennem instinktet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
